Crazy Japan!!

Nervepirrende landing og ’lost in translation’

Så dro vi da – fra vår og varme i Australia til høst og kjøligere dager i Japan. Flyet skulle ta ni timer fra Brisbane til Tokyo, men brukte over ti da det skulle vise seg å være en tyfon på gang da vi skulle lande. Med enorm turbulens og kamera på tuppen av flyet som viste en rullebane som nærmet seg, men som vi helt klart ikke ville klare å treffe peiste piloten på opp igjen rett før vi var på bakken. Så prøvde vi igjen, men nok en gang skjønte vi at dette ikke ville gå når vi vinklet og merket at piloten slet. Så opp dro vi igjen. På det tredje forsøket satt vi kaldsvette og redde (men jeg syns det også var litt spennende) og så vi traff rullebanen med hårfin margin på en søkkvåt rullebane som gav oss litt skrens før vi omsider sto stille på trygg jord i et land jeg bare har drømt om å få komme til.

Når vi kom ut av adkomsthallen ble vi møtt av en mann som tydeligvis var ansatt for å holde et skilt med ”Austral Asian Study Tour – Volda student” for makan til entusiatisk japse som skulle samle oss skulle man lete lenge etter (men egentlig ikke skulle det vise seg resten av turen…). Gunnar Støm fra Høgskulen i Volda skulle være vår veileder og guide i Japan. Han møtte oss på flyplassen og tok oss til Tokyo sentrum med innleid buss. Nå begynte vi å nærme oss bevisstløshet hele gjengen etter en mer dramatisk flytur, mange timer uten mat og drikke eller dobesøk. Vi viste ikke helt om vi skulle le eller grine når en overblid japansk dame plapret i vei på japansk hele turen til hotellet, mens en annen japaner med gebrokken norsk oversatte. Men det var en helt utenomjordisk opplevelse å ankomme Tokyo denne kvelden og skjønte at det kom til å bli bra to uker i dette landet. Før vi kunne slappe fikk vi beskjed om å møte opp på togstasjonen for å ordne Rail Pass til togturene vi allerede skulle starte med dagen etter. Så på en enorm togstasjon tjokka full med folk, løpende i en gjeng på 30 studenter og fortsatt uten å ha fått i oss noe føde, løp vi fra disk til disk for å høre om de kunne veksle ut billettene våre. Men etter tre kvarter med leting gav vi opp og var klare for å finne en minibank så vi kunne få kjøpt oss noe mat. Noe som også skulle vise seg å ta sin tid. Cash is king in Japan! Japanere kan virkelig ikke engelsk og det er umulig å forstå noen ting av det skrevne for alt er med japanske tegn, så noen veivisning var umulig å få. Vi merket allerede etter få timer i Japan at her er det ikke vanskelig å bli ’lost in translation’. Når vi omsider fant en minibank kastet jeg meg inn på den nærmeste restauranten og slukte en middagsrett som var på størrelse med en forrett. Men det hjalp og humøret steg. Omsider fant vi veien hjem til hotellet der jeg kastet meg i seng i den fine og kroppslange nattskjorta som lå på senga. Fantastisk å få ligge i en myk sang med ordentlig dyne…


Hiroshima


Noe hviling skulle det vise seg å ikke bli mye av i Japan. Neste dag var det opp grytidlig og bære all bagasjen gjennom folkemengder til høyhastighetstiget – Hikari – som skulle ta oss til Hioshima. Men uten reservete plasser på et tog som var stappfullt av dresskledde japanere ble det mye slit med å flytte seg med all bagasjen etter som folk kom å krevde plassene våre. Veldig flott å se det kjente landemerket – vulkanen Fiji fra togvinduet når vi forlot Tokyo. Etter å ha byttet tog i Shin-Osaka og en del timer kom vi endelig til Hiroshima. Her sjekket vi inn på studenthotellet Aster Plaza og fikk enerom. Veldig deilig. Men vi fikk bare kastet i meg en karbonade og nudler (eller relativt hvor fort man får kastet i seg mat med spisepinner) før vi skulle videre. Neste post på programmet var å gå til Hiroshima Peace Memorial Centre – minnemuseum etter atombomber som falt her kl 08:15 6. august i 1945. Det var en veldig spesiell opplevelse å se rester etter skjebnedagen som viste hvor kraftig denne bomben var: smeltede medisinflasker, glassbiter som hadde spidet murvegger og illustrasjoner av mennesker med hus som smeltet av kroppene deres. Det var utrolig å se den kjente domen som er den eneste bygningen som står igjen. Det var rett over denne bomben sprengte 600 meter opp i lufta. Alt innen 2 km radius ble utslettet. Rørende og høre historien til en overlevende dame som snakket for oss. Det var virkelig grusomme bilder hun klarte å fremstille og formidle hvor umenneskelig denne USA var som slapp denne bomben. Livene til de overlevende har blitt helt ødelagt av grusomme bivirkninger av radioaktivitet og minnene for grusomme til å prate om. Denne damen følte det var hennes kall å fortelle om helvete denne bomben kan skape til nye generasjoner for å forebygge en fremtid med atombomber i verden. Dessuten var det veldig interessant å høre om ettervirkningene i Hiroshima, det er noe vi ikke lærer for mye om på skolen… Etter informasjonskveld og subway-mat ble det køy.



Så hadde vi en fridag. Denne dagen ble brukt til å utforske Hiroshima by. Det vil si utforske shoppingarkaden. Japan har helt fantastiske butikker med masse kule ting! Og mange av folkene her har er virkelig stilig kledd. Jeg følte det crazy Japan-humøret komme og kjøpte meg noen dødskule Adidas sneakers med rosa, lilla, grønn, gul og blå farger. Jeg kaller de Alfa-skoa mineJ Ble også et par andre ting. På ettermiddag var det arrangert en smaksprøve på tradisjonelle Japan for oss. Vi ble kledd opp i folkekostymet Kimono (guttene i Samuraykostyme med sverd og greier) og vi lærte å brette origamifugler av papir. Dette er en ting Japan har blitt veldig kjent for, spesielt etter at en jente som fikk leukemi som bivirkninger av atombomba trodde hun ville bli frisk hvis hun brettet tusen av dem. Men dette hjalp dessverre ikke og det er et minnemerke i Hiroshima med mange tusen origamifugler som hun og barn fra hele Japan har laget til minne om henne. Vi fikk også lært å male navnet vårt med japanske tegn og være med på teseremoni. Litt senere på kvelden hadde fanklubben til den internasjonale animasjonsfestivalen i Hiroshima, the Lappi Club, laget fest for oss. Mange internasjonale japanske studenter ble med og lagde mat til oss og vi satt barbente på gulvet og spiste og koste oss. Stiv som jeg er det tortur og sitte over lengre tid på gulvet, men dette er noe jeg ble mer og mer vandt mer videre i oppholdet i Japan. Det ble dans og nok en gang ble det oppvisning av ”Alle fugler” fra de norske studentene. Applausen vi fikk her slo nesten den vi fikk i Bourke. Før jeg la meg lagde jeg en DVD med en PowerPoint-presentasjon med bilder og musikk fra Norge som skulle brukes til å vise frem en smakebit av hvor vi kom fra til dagen etter da vi skulle på middag hjemme hos hver vår japanske familie.



Med trikk, tog og båt for å komme til øya Miyajima som ligger utenfor Hiroshima. Øya er spesielt kjent for en slags portal/tempel som har stått ute i vannet siden 500 e.Kr. Denne er avbildet i alle turistbrosjyrer fra Japan og var for så vidt veldig flott der ønsket oss velkommen når vi kom med båten. Dette er en øya som er veldig turistifisert, men også et veldig koselig sted med mange koselige markedlignende gater der de selger suverniner og all mulig fritert mat som lukter veldig spesielt. I gatene gikk det tamme rådyr som spiste alt vi ikke passet på. Både sjarmerende og usjarmerende på en gang… Tok også to gondolbaner for å komme å toppen av øya. Et kjempefint utsiktspunkt der vi kunne skimte land og de karakteristisk trolske fjellene og øyene gjennom disen. Kjempeflott natur med knallrøde høsttrær blandet i den grønne løvskogen. På kvelden denne dagen ble vi hentet av hver går ’vertsfamilie’. Malene, Ingeborg, Marita og jeg kom til en koselig liten dame som bodde i en liten leilighet. Her lagde moren hennes (som var knøttlita og bli) matrett på matrett fortløpende mens vi satt å spise ved dvergbordet på gulvet. Mye rå fisk. Jeg fikk skryt for at jeg var så god til å spise med pinner at jeg ble ratt kry. Så viste jeg dem DVDen jeg hadde lagd med smakebit av Norge. De ble veldig begeistret og fulgte spent med og kjente igjen ’fjååård’ (oversatt fjord) da vi viste bilde av Geirangerfjorden. Gamlemor satt og gynga og smilte når vi spilte Alexander Rybak og Wenche Myhre med ’Når jeg blir 66’ og ’Nocturne’ hadde de jammen hørt før på spaen. Da vi kom tilbake til hotellet møttes vi alle i korridoren der blant annet blide Ola og Haakon hadde blitt kledd opp i samurai-kostyme og fått en del sake og øl!

Dro med buss til Kaguramonzentoujimura som ligger i skogen et stykke unna Hiroshima. En veldig beroligende dag der vi tok Hot Spring (japansk bad). En veldig spesiell opplevelse der vi splitter nakne ankom badehallen der vi først måtte ta grundig vask av hele oss før vi kunne nyte de ulike badene. (Mye slapt og tynt på japanske damer…) Veldig morsom opplevelse og absolutt kulturstudier! Denne kvelden ble tilbrakt på ’Otis’ – et lite koselig spisested/pub som har nære bånd til Volda av alle steder. Her fikk vi servert nydelig mat og fikk en privatkonsert med japansk gruppe, ’Asian Wings’, som startet sin karriere på studenthuset Rokken i Volda. Vokalisten, Sidzel Otaka, var utrolig flink og hadde masse karisma som visstnok representerte Japan med opptreden under Lillehamer i 1994, ellers er hun populær barnetv-vert.


Kyoto - tradisjonelle Japan

Neste dag satte vi oss på toget igjen. Japanerne er lure som har et system der du stiller deg opp ved riktig inngang på toget før det kommer, så slipper man å passere gjennom vognene for å lete etter plassen din. Kom oss til Kyoto denne gangen. Dessverre glemte Annemarte igjen kameraveska si på toget, så hun løp tilbake for å hente den, men når hun kom tilbake hadde selvfølgelig toget gått, så presise som de er. Så hun gikk på feil tog, dørene lukket seg og uten mobildekning som noen av oss hadde i Japan, var hun borte… Det var nervepirrende, men heldigvis kom hun seg tilbake og til hotellet vårt! Imens var vi andre på tempelturne! Feide over tre templer, utrolig flotte med den eneste japanske damen jeg har møtt med mørk, nærmere mannestemme og tørre vitser. Veldig mystisk stemning med røkelser og lave rytmer og jamming i bakgrunnen. Besøkte blant annet ’The Golden Pavilion – Rokuon-Ji Temple’ fra 1220-tallet der militæroverhodet Shogun bodde. (Laget av skinnende gull!). Et eventyrlig tjern og skogpark lå rundt. Videre dro vi til hotellet vårt som var Japanese style! Her fikk vi servert tradisjonell japansk middag med veldig mye spenstig ’snadder’. Er sikker på at noe av det rørte på seg. Men så åpensindig og kulturopplevelseslysten jeg er smakte jeg på alt. Innrømmer at mandarinen vi fikk til dessert var best. Litt komisk må det ha sett ut når 30 norske studenter sitter på rad og rekke på gulvet i kimonoer vi trodde var middagsantrekk, men som viste seg å være morgenkåper. Men ingen skal ta ifra oss at vi prøvde å omfavne kulturen i hvert fall..! Etter japansk bad ble det å sove på gulvet som en ekte japaner. Sov overraskende godt og våknet med noe smalere øyne enn vanlig…


Høydepunktet Tokyo - popkultur!

Videre dro vi til Tokyo. Turen absolutte høydepunkt! Byen er akkurat sånn jeg så den for meg. Det er tjukka fult med folk, på t-banen står man som sild i tønne med dresskledde menn, skyskrapere med lysreklamer, alt skrevet er umulig å forstå, støy fra selgere og andre reklamer, lukter fra en annen planet, mange sprø moter, masse kawaii-motiver (Kosedyr og maskotter – spesielt Hello Kitty), karaokehus overalt og toaletter med egne spyleknapper og temperaturjusterer. Jeg gikk bare og gapte! Det morsomste er at jeg raver over alle japanerne – de er jammen små!

Første dagen i Tokyo dro vi til den norske ambassaden der en tidligere Volda-student, som nå er praktikant her, tok oss i mot og hadde laget et opplegg for oss. Først pratet Innovasjon Norge for oss, så en norsk dame som har immigrert og giftet seg med en japaner før vi fikk spesialkonsert med Norwegian-Japanese Society’s kor. Veldig spesielt å høre japanere synge Edward Grieg – de var skikkelig flinke. For å ikke være noe dårligere slo vi til med turens siste fremføring av ’Alle fugler’, og de ble voldsomt imponerte!!

Neste dag ble vi tatt med til en kunstig øy i Tokyo som er paradis for unge japanere fordi det er så mye hipt her og et fint sted å gå på date med blant andre parishjul. For å komme hit tok vi et automatisk tog som gikk på skinner oppe i lufta. Var på teknologisk museum der vi blant annet fikk møte roboten Asimo som var utrolig menneskelik i bevegelsene. Neste stopp var Fort Venus. Et kjøpesenter som innvendig fremsto som en italiensk landsby der hele taket forestilte himmelen som skiftet lys som døgnet på to timer. Helt utrolig hvordan man fikk følelsen av at det skiftet mellom natt og dag. Dette var veldig typisk hightec. japansk. Så tok vi ferja tilbake til byen i den ekte solnedgangen. Dro opp i 60. etasje på ’Sunshine City’ og så på utsikten over Tokyo – fantastikk!! Tokyo tar aldri slutt i horisonten. Masse MASSE lys så langt øyet kan se. Etter dette var det tid for å gå på førnøyelsesparken på senteret (ja, selvfølgelig må det være det på et kjøpesenter…). Her var det et eget is-land!! Kunne få is i alle mulige fasonger og smaker. Krabbe, krokodille, blodpudding og lavendel var vel noen av de rareste issmakene. Ble riktignok bare sjokolade og pistasj på meg da… Kom oss omsider hjem til Washington Hotel. Å ferdes i Tokyo og stadig ta inn nye inntrykk tar på!!

Vi kom oss også til Museum of Contemporary Art og så på luksusklær og flotte kjoler gjennom tidene. Var også på kunstutstillingen der blant andre Andy Warhols Marilyn Monroe portretter henger. Videre dro vi til verdens mest travle kryss i Shinbuya. Tusenvis av mennesker strømmer over krysset når det blir grønn mann og med en gang det blir rødt hoper det seg opp med mennesker på få sekunder. Her var jeg innom verdens største musikkbutikk som besto av 8-9 etasjer. Ble også tatt med til Harajuku der shoppingstrøket for unge moteikon/freaks i Japan. En trang gate med mye sprø butikker. For de som ikke var helt i den kategorien fantes det også her Forever 21, H&M, Topshop osv. Ble ratt en liten tur innom disse før vi dro hjem og drakk vin. En hel gjeng dro siden ut og gjorde det man absolutt må få med seg i Japan, nemlig synge karaoke! Vi fikk et eget rom med blacklight og de eventyrligste motivene på veggene. Her boltret vi oss hele natten til vi ikke hadde stemme igjen og servitørene var lei av å komme med energidrikke.

Neste dag var det flere som slet med stemmen og opplagtheten, men vi ble med en kjempekul fyr som foreleste for oss i Volda, nemlig japaneren Tengyo. Han tok oss med på en dag som skulle vise den sære populærkulturen i Tokyo. Første stopp var French Maid Café der alle servitørene var kledd ut som franske tjenestepiker og kalte de mannlige kundene for ’master’. Her kunne man få ta bilde sammen med de lettkledde pikene, med bamsemasker på eller spille spill med dem, i tillegg til å bli servert mat da selvfølgelig. Observerte en del merkelige enslige menn som hang her… Selv må jeg innrømme jeg ikke trivdes å velig godt, men det var absolutt en kulturstudie! Så dro vi til et sted de solgte dukker og maskotter av animasjonsfigurer og andre som er ment å være leker for voksne mennesker. Japanere er jammen lekne til sinns! Tengyo hadde også ordnet oss innpass hos et firma der en popkulturdesigneren Takashi Murakami jobber. Denne personen har blant annet designet det populære fargerike Louis Vuitton veskemotivet. Dette er en veldig kjent og høytstående kunstner/designer så vi var jammen heldig som fikk adgang her. Dessverre var ikke hovedpersonen der selv. Vi fikk se på kunstutstillingen hans og hvordan de lager populær animasjon, veldig stilig og lekent!

Siste dagen var vi fri for opplegg. Da kom jeg meg til det enorme fiskemarkedet i Tsukijishijo der over 2000 tonn fisk kommer inn hver dag. Her forgår handelen på gamlemåten, men det er vist bare tidsspørsmål før hele markedet forsvinner. Her var det mye spennende å se; enorme fiskehoder, krabber, blekkspruter, sjøskjell, ormer, sild, tang og spenstig lukt! Kjente det var veldig kompis av meg å gjøre dette før flyturen tilbake til Australia. Men glad jeg fikk oppleve det!

Alt i alt har Japan vært en opplevelse uten like! Jeg har virkelig fått oppleve mye av det landet har å by på takket være et veldig bra opplegg! Anbefaler alle å ta turen til spennende Japan...