På Asia-turne!!

Thailand – mer enn redlight district
Bangkok


Etter en uke på takterassen på hotellet i Pattaya der vi kun pendla mellom denne og Starbucks kom vi oss til Bangkok. En by jeg har hørt mye negativt om, men våre opplevelser de to dagene vi fikk her var utelukkende positive. Endelig kunne vi være litt turister igjen etter isolatet. Den første dagen fartet vi rundt med den geniale oppfinnelsen skytrain. Først fikk vi oss lunsj ved kjøpesenteret i Siem. Herfra dro vi videre til elva der vi tok en stappfull ekspressbåt oppover den møkkete elva. Til tross for en maks stressa billettdame som fikk det til å skjære i ørene når hun skrek var det artig å se byen denne måten. Templer, høye hoteller og primitive og ekte boliger var å se. Vi gikk i land ved havna til Grand Palace. Et market med rare lukter møtte oss. Også en ”hjelpsom” mann skulle ha oss til å gjøre som han sa, men endte med å bli høyst fornermet når vi skjønte at han måtte ha en baktanke med sin gjestfrihet – ingen hjelper deg i Thailand uten å ha et motiv. Dessverre var det gulldekte palasset stengt så sent på dagen. Da tok vi i stedet en tuk-tuk (moped med passasjervogn med plass til fire bak) til en stor Buddha. Gjennom smale smug og snikende gjennom trafikken der vi lo og syntes det var veldig artig. Kom omsider til denne enorme gull-Buddhaen som er den største og mest fotograferte i Thailand. Etter en fotoshoot her tok vi tuk-tuken videre til backpackergata i Kaoh San. En gate med yrende liv og masse billig å kjøpe og spise. Her hadde vi vårt første møte med Banana Pancake med Nutella. Det var kjærlighet ved første smak. Gikk til innkjøp av en t-skjorte og ”Ray-Bans”. Etter hevrt ble vi sittende på en restaurant og smake på den lokale ølen Singa. Den gav mersmak! Ble sittende og prate med Linsey fra Hawaii og en Curt fra LA som driver et hostell i Budapest. De overtalte oss til å bli med på en nattklubb. Første og siste gangen jeg drar på dansegulvet med stappfull ryggsekk og kameravesker. Men det var gøy å være litt impulsive.







Neste dag tok nok en gang brunsj i Siem. Tok samme ruta for å komme oss til Grand Palace. Denne gangen var det åpent og vi gikk måpende og tittet på de flotte byggene – kunstverk! Gulldekte templer, dekorert med steiner i alle mulige farger og voktende dyrestatuer. Etter å ha jobbet oss stressa gjennom trafikkorker med taxi og tuk-tuk kom vi oss en halvtime forsinket til møteplassen for vår neste epoke av turen. På Royal Hotel møtte vi GAP-Adventures-gruppa vår på 15 personer og den Kambodsjanske guiden som sammen skal reise gjennom Kambodsja til Vietnam. Vi hadde dobbeltbooket rom denne natten så måtte hente bagasjen fra andre hotellet. Spiste middag i backpackergata, thaimat er fantastisk! Min nye oppdagelse er kylling med cashewnøtter.

Eventyret starter
Kambodsja

Opp grytidlig for å kjøre minibusser mot grensen mellom Thailand og Kambodsja. Etter noen timer ble vi slept av i noe som minnet om en fattig og møkkete landsby. Her ble bagasjen vår lempet på store kjerrer før en mann forsvant med den. Selv gikk vi gjennom noen bygninger for å få stempel i passet. Etter å ha brukt en times tid på formaliteter spankulerte vi gjennom ingenmannsland over til Kambodsja. Kambodsja var som å reise langt tilbake i tid. Ekstrem varme, fattigdom, primitiv livsstil, mye støv og kuer som løper over veien var inntrykk jeg fikk når vi kjørte innover landet. Men samtidig er dette er veldig frodig og flatt land med flate gressletter, elver og rismarker, palmer og hus og veldig pene mennesker som passer godt inn i det vakre landskapet. Det er uvirkelig at dette er et land der den tidligere herskeren Pol Pot drepte rundt 3 millioner uskyldige mennesker i perioden 1974-79. Vietnameserne kom til unnsetning, men Pol pot fikk aldri sone for sine handlinger før han døde i 1998. Ikke før de siste årene har rettssakene mot medlemmer av hans regime kommet i gang. I dag lever det 13.8 millioner i Kambodsja der 50 prosent er under 18 år. Landet er i dag veldig fattig der veldig mange ikke tjener mer enn en dollar. Det eksisterer 4 millioner landminer og regjeringene er korrupt. Vi kom oss omsider til dagens destinasjon, Siem Reap, en koselig liten by. Guiden vår tok oss med på en Kambodsjansk aften med spennende mat (jeg prøvde Tom Yam suppe) og flinke dansere. Fikk med oss det store Night Market der de solgte alt mulig til en prutende billig pris. Handlet noen gaver før jeg tok kvelden etter en lang reisedag.

Siem Reap

Så var det opp kl 0415 for å få med seg et av Siem Reaps 250 templer i soloppgang. Det var en mystisk følelse som spredte seg da vi ankom Kambodsjas mest kjente tempel, Ankor Wat, i grålysningen. Det mange tusen år gamle templet fremsto majestetisk og guddommelig der det kom tydeligere frem for hvert minutt som gikk. Mange trøtte hadde samlet seg sammen ved dammen som ligger i forgrunnen for å få det perfekte bildet der tempelet speiler seg i vannet med liljer. Etter og ha fått omvisning halvveis bevist etter søvmangel, hete og kvalme fra malariatabletter ble det et lite stopp tilbake på hotellet for å spise frokost før det bar ut på tempeljakt igjen. Denne gangen besøkte vi tempelet der ”kvalitetsfilmene” Tomb Raider filmene med Angelina Jolie ble spilt inn. Spennende og se hvordan deler av tempelet var litt til ruiner og trerøtter og lianer snodde seg rundt de enorme steinblokkene. Jeg følte jeg skulle møte på Mowgli og Sjerikan fra Jungelboken hvert øyeblikk. Besøkte også et tempel med Enorme steinansikter hvor hen du så. Utrolig å se og tenke på hvor lang tid det må ha tatt å bygge alle disse fantastiske templene ute i jungelen. Tempelturneen var en fantastisk opplevelse, med det minus at jeg ble helt slått ut av varmen og var på nippen til å få heteslag… Men dagen skulle vise seg å være langt fra ferdig når det gjelder opplevelser. Det neste som skjedde er noe av det mest spesielle jeg har opplevd. Med små, smale elvebåter ble vi fraktet fra et sted på landsbygda utover gjørmete kanaler og ut på et av Asias største ferskvannsinnsjøer. Etter en halvtimes kjøring og stadig renere vann kom vi til en såkalt Floating Village der hus dukket opp midt ute i vannet kun stående på tynne påler. Flere og flere hus dukket opp båter med lokale folk fløt forbi. Her ute bor er det et samfunn bestående av 400 mennesker uten strøm eller andre luksusresurser. Vi blir tatt i mot av fem damer i hver sin liten kano som vi blir plassert tre og tre i. De tar oss rundt i byen deres, mellom hus, barn som leker i vannet og vinker, bur med sovende griser og folk i andre fremkomstmidler (som ei lita jente som klatrer ned stigen fra huset sitt, setter seg i en rosa vaskebalje og padler over til naboen.) Så padlet vi gjennom grønne trær som vokste i vannet, lave og hengende over oss med den lave sola som sendte magisk lys inn på oss. En spesiell stemning der bare padleåren og en enslig fugl brøt stillheten. Her lever så mange mennesker isolert og et så tilsynelatende idyllisk liv. Tilbake i kanalbåtene dro vi ut på den åpne sjøen og så på en helt utrolig solnedgang. En orange og rosa skumring fulgte oss hele veien tilbake, før mørket, månen og mange millioner innsekter tok over. Helt utmattet etter mange inntrykk, noen jeg aldri hadde drømt om fantes, tok jeg kvelden. Ikke dårlig å ha sett solen stå opp og legge seg på samme dag.








Phnom Penh
Etter å ha sovet av meg feber og kvalme i 12 timer dro vi til hovedstaden Phnom Penh som lå seks timer med buss unna Siem Reap. Det ble seks humpete timer på offentlig buss. En morsom opplevelse der de viste dubba Rambofilm på skurrete tv etterfulgt av Michael Jackson musikkvideoer og Kambodsjansk karaoke. Ikke så underholdende dag med andre ord, men fra buss ser man heldigvis mye av landet.

Neste dag opplevde vi byen. Først gikk vi tur med GAP-gjengen og guiden gjennom byen der han viste oss bygninger og monumenter. Etter dette dro vi til Russian Market der matavdelingen absolutt ble nøye studert og man fikk sjokk på sjokk. Her hang ribbede fugler av alle slag og rødt kjøtt på kroker med svermende fluer. Fugleføtter, larver og fisk av alle slag ble tilbudt av blide selgere som likte å late som om Kalle Anka fortsatt levde ved å riste på hodene. Så var det tid for neste agenda på programmet, noe som skulle vise seg å ikke hjelpe noe særlig mot kvalme og avsmak. Dro til et museum som het S.21. Detter var tidligere en skole som ble gjort om til torturkammer under Pol Pots regjeringsperiode. Her forklarte en guide veldig nøye hvordan 17.000 mennesker ble torturert og drept. Bilder av alle fangene, tortursenger, fangekammer og hodeskaller var å se. Et utrolig sterk opplevelse og satte meg helt ut. Sinne, sorg, håpløshet og uforståelighet. Etterpå ble vi tatt med til Killing Fields et stykke utenfor byen der det har eksistert, og fortsatt eksisterer, massegraver der de 3 millioner drepte menneskene endte. Store hull kunne skimtes og tenner, bein og klær kunne skimtes i jorda vi gikk på. Noe av det verste jeg har sett…! Helt uvirkelig, man blir helt paralysert. Det er frustrerende å høre at Buddhismen og tilgivelse er så sterkt i samfunnet at mage av de medskyldige i denne massakren ikke har blitt stilt til ansvar og enkelte er ansatt i regjeringen den dag i dag!





Denne kvelden besøkte vi en Kambodsjansk familie som åpnet hjemme sitt for oss. I kjelleren som var klasserom for engelsktimer. Vi møtte barna og snakket engelsk med dem. Utrolig skjønne og flink! Siden ble vi servert herlig mat på gulvet i stua der en familie på 30 bor. Til dessert ble vi servert friterte tarantellaer på et fat. Det var veldig ekkelt, man kunne se hårene... Mange var veldig tøffe og prøvde tappert å spise de. Med et litt skjørt magemål og ut i fra ansiktutrykkene på de som smakte sto jeg over, men heiet veldig på alle andre. Sto også over tarantellavin fra en stor glassbeholder med beistene liggende i bunnen.

Sihanoukvillage
Etter seks timer på rutebuss ankom vi kysten av Kambodsja dagen etter. Veldig pent landskap, mer kupert med mange palmer. Den koselige kystbyen het Sihanoukvillage. Her ble vi checket inn i kjempekoselige bungalower. Ettermiddagen ble tilbrakt på en fin strand, ikke bred, mensjarmerende. Endte opp på solsengene til en restaurant som først spilte tidenes syreremixer av de fleste 90-tallssanger. Enkelte til å digge, andre til å spy av (som tragisk remix av den fantastiske ”My Heart Will Go On”!!). Etter å ha blitt maset høl i hue av innpåslitne selgere som skulle gi oss ”massass” og selge smykker fikk vi endelig tid til å nyte livet. Da ble det stilskifte hos DJ’en og 50-tallsmusikk var søt musikk i våre ører mens vi så på solen gå ned. Denne kvelden spiste vi middag med GAP-gjengen på stranda. Flere var tørste på fest etter lange reisedager. Etter middag endte vi på en koselig strandbar. Her ble det solgt bukets (bøtter med drink og sugerør) til den store gullmedaljen. Etter hvert skulle det vise seg at ”Team Norway”, som vi ble kalt, skulle få fart på dansegulvet. Da Botten Anna ble spilt spratt vi opp og svingte oss rundt, mens det bristisk/amerikanske publikumet vårt satt og lo. Etter hvert ble de med i dansen. Etter en lang stund med dansing til diverse hits gikk vi videre til ”Fullmoon Party”. Her fikk vi selvlysende ansiktsmaling. Kvelden ble rundet av med et bad i sjøen under fullmånen. En riktig artig kveld




Litt reduserte tok vi dagen etter tuktuk først til det lokale bakeriet Starfish Bakery som drives for veldedighet. Der vi fikk en fantastisk frokost og nydelig kaffe. Siden ble v i kjørt til en privatstrand, Sokha Beach, litt utenfor sentrum. Dette er en strand jeg aldri har sett maken til. For en billig penge kunne vi være her hele dagen. Nesten ikke en sjel, kritthvite sand, klinkeklart vann, ingen selgere og ferskpresset juice servert på solsenga. Dette er en av de vakreste strendene jeg har sett. I sus og i dus nøt vi dagen som endte med å spille kort i den nydelige solnedgangen. Det ble en rolig kveld med grillet fiskemat på stranda med Annemarte og Jonas.


Vietnam
Mekong Delta og Ho Chi Minh City
Neste dag reiste vi til Vietnam! Etter 7 timer på helt ubeskrivelig hopete og rødstøvete grusveier kom til nok en gang til en grense vi skulle krysse til fots. Utrolig vi kom helskinnede fram etter å ha sittet på med en innmari aggressiv sjåfør som lå hornet som tar forbikjøringer på de smale veiene der man ikke kunne drømme om at det går an. Nordmenn er privilegerte når det gjelder visum inn til Vietnam. Alle de andre nasjonalitene måtte bruke masse penger på å skaffe seg dette før inngang, mens vi suste rett gjennom en stusselig passkontroll uten å betale en dong. Dagens destinasjon var Mekong Delta. Et sted sørvest i Vietnam, nærme grensa til Kambodsja. Et landskap fult av elveleier og våte rismarker. Rett før solnedgang ble vi hentet av hver vår motorsykkelmann vi satt bakpå og suste gjennom en landsby og svingte unna kuer mot en fjelltopp. I fullfart suste vi oppover svingete veier mens solen stadig ble lavere. På toppen var det et nydelig syn som møtte oss. Solen var på vei ned i disen i horisonten og gjorte hele himmelen orange og gav gjenskinn i risåkrene nede i deltaene. Et flott lys som faktisk minnet meg om solnedgangen hjemme i Norge i desember, til tross for en mye senere skumring, temperaturen og et helt annet sted på kloden. Etter å ha sust hjem igjen ble det middag. Førsteinntrykket av vietnameserne var at de var hyggelige og kosete. En av hotelmennene var iherdig med å gi meg skikkelig bamseklem hver gang jeg var alene med han. Litt skremmende og litt komisk.



Så var det nok en gang en hel dag på buss inkludert ferje over en mørkebrun elv. På fergekaia opplevde var jeg på en do som ranger i topp fem over de verste doene jeg har sett. Her møtte man krypende bakterier i døra, veggene var brune og gulvet var dekt av fem centimeter med noe som lignet vann. Selvfølgelig måtte man betale for å gå her. Førsteinntrykket av at vietnamesere er hyggelige revnet etter hvert. Folk er ganske så sure og det inkludert vår hissige bussjåfør. Så ankom vi omsider Vietnams tidligere hoverstad Saigon (Ho Chi Minh City) som var travlere enn de andre asiatiske byene jeg har vært i (og da er det masete!!). Bygninger var ganske forfalne, folk tuter høyt og suser forbi på mopedene sine. Det skal vist være nesten ti millioner motorsykler i kommuniststaten Vietnam! For vårt vedkommende var vi nå ferdig med GAP Adventure programmet. Vi gikk til reisebyrå og booket flybilletter rundt om i Vietnam. Hadde en kjempekoselig avslutningsmiddag med GAP gjengen etterpå. Det har vært en ålreit tur med veldig hyggelige folk og en veldig flink guide. Spesielt snill var amerikaneren Jane som leste igjennom og sensurerte oppgavene våre (8000 ord x 4) – stakars dame!

Phu Quoc


Så var vi på reisefot alene igjen. Kom oss fortest mulig vekk fra Saigon og reiste til øya Phu Quoc som ligger sør vest for Vietnam, rett under Kambodsja som tidligere eide den. Et av småflyene til Vietnam Airlines tok dit om morgenen. Faktisk en av de mest behagelige flightene jeg har vært med på. Fantastisk å se øya dukke opp under oss, frodig og solfylt. Stilheten møtte oss med en gang vi gikk ut av flyet. En mann med ”Lotte Braathen” skilt møtte oss i velkomsthallen. Dette måtte bare bli bra. Denne tanken hadde jeg helt til vi kom til hotellet vi hadde booket første natta. Skeptisismen slo meg først da vi ble kjørt ut av byen på en rød grusvei, over en hjemmesnekret bro og ned en smal og gjengrodd allé. Plutselig dukket det opp statuer av diverse dyr mellom buskene. Flere og flere dukket opp, ganske slitne og påtatte av tidens tann. For oss var dette ganske creepy. Ved inngangen var det to enorme hummere som sto oppreist og ønsket oss velkomne. Ved bassenget var det grønne svaner og delfiner. Det skulle vise seg at ”bungalowene” vi var blitt lovet egentlig bare var slitne hvite hus med hengelås til å låse døra. En veldig spesiell lukt hang i veggene. Stranda var praktsisk talt borte. Dette stedet har tydeligvis vært en veldig flott resort en gang i tiden – det er det ikke lenger! Nå var det mer en perfekt location for en skrekkfilm. Vi ventet ikke lenge med å få skyss tilbake til byen og lete etter et annet sted å bo. Vi fant noe som het Tropicana Resort og som sto til alle forventningene våre som dyreparken vår ikke gjorde. Et fantastisk sted med ekte bungalower på et frodig tun og fra en koselig restaurant kunne man gå rett ned på en flott og bred strand med solsenger, små bungalower og hengende palmer. Herifra kunne man se over til Kambodsja. Dette var stedet vårt! Vi fikk lov til å ligge her hele dagen, og flytte inn neste dag. Plutselig dukket Jonas opp igjen! Spiste middag i solnedgangen før vi dro til byen og spiste banana pancake med Nutella <3 Tilbake på det antikke hotellet skrev jeg oppgave før jeg la meg etter å ha blitt skremt vettet av av ”vaktbikkjene” (plutselig var det noen levende dyr der!).






Neste dag ble vi hentet av Tropicana på hotellet (kanskje ikke koseligste signalene å sende men…). Blide og fornøyde flytte vi inn i familiebungalowen, veldig idyllisk! Etter frokost (som også inneholdt banana pancake) leide vi oss fire scootere! Malene ble eksosrypa mi. Suste av gårde på gruveier, gjennom folksomme markeder, bitte små landsbyen og forfalne broer. Det er en fordel at vi har vært en studn i Asia og lært ”trafikkreglene”. Lå på tuta og kom oss fram - litt over i andre kjørebanen og snidde andre mopedister. Dessverre fikk Jonas motorstopp, men han hoppet bakpå Annemarte og vi suste videre nordover på stilignende, humpete veier. Etter et par timer på scooterryggen dukket det plutselig opp kritthvite og øde strender. I dette paradis slo vi oss ned. Selvfølgelig var det også et slengtau til å kaste seg i det varme og knallblå vannet med her. Vi storkoste oss og virkelig nøt livet som ble veldokumentert med foto. Det eneste aberet var nysgjerrige kuene som sto å slafset i seg mango rett ved siden av meg… solen ble lav og vi måtte finne veien hjem. Kjørte innlands på vei tilbake. Fine grusveier som støvet veldig mye! Malene og jeg var raskest hele tiden og var veldig fornøyde med det. Rett etter solnedgang kom vi nedstøvet av rød sand hjem. Etter dusj og middag sluknet vi alle relativt tidlig etter en lang dag.





Neste dag forlot Annemarte oss for å reise til Giliøyene og møte Iris og Taran. Vi andre nøt livet på Tropicana en dag til. Etter en lang frokost mens vi ventet på morgenregnet skulle gi seg, kom vi oss på stranda og slikket solen. Spilte også volleyball og pratet med nordmenn og svensker som også hadde funnet veien til denne flotte øya. Møtte også en amerikaner som hevdet han var gått fra å bo på gata som ung til å bli rik og grunder blant annet filmselskap, plateselskap, magasin med mer etter å ha funnet opp noe han kalte urban ecstasy. Veldig spesiell fyr… Siste kvelden ble rolig med litt oppgaveskriving og nettbruk.

Hoi An
Så var tiden inne for å forlate Phu Quoc. Vietnam Airlines tok oss også tilbake til fastland. Via Saigon dro vi til Hoi An som ligger halvveis opp i Vietnam. Dette er en koselig liten by med 500 skreddere (de syr til og med sko) – det var en grunn til vi dro hit. Kvelden og neste morgen ble brukt til å skrive og ferdigstille oppgave som det nå var deadline på å levere. Når den var ute av verden gikk jeg til en skredder. En blå vinterkåpe og tre kjoler ble bestilt! Fikk også omsider tatt massasje. DET var deilig! Hørte så på russesanger og drakk øl på rommet før Malene, Jonas og jeg gikk på jakt etter et utested. Men makan til død by om kvelden skal man leite lenge etter. Det eneste stedet man kunne oppsøke folk på var ved elva. Der fant vi et lite sted med koselige lykter og en del fulle briter. Vi ble forsøkt tatt med på en dårlig limbodans og endte opp med å spille biljard og spise bananpannekaker og drikke pina kolada. Opplevelse det og! Neste dag ble brukt til justering hos skreddere og gaveshopping. Gikk blant annet til innkjøp av Tin Tin t-skjorte fra Vietnam. Han er ekstremt populær alle steder i Asia vi har vært. Nostalgi! Denne kvelden reiste vi til flyplassen og Jonas forlot oss for andre desitnasjoner i Asia. Vi derimot fløy til Saigon og sov der en natt.





Bali
Så var tiden kommet for å dra til Bali og ha en ukes rolig opphold hvor tiden var inne for å slikke sol og leve livet. Takket være gamle kontakter fra jeg studerte her høsten for to år siden (2007) hadde jeg klart å skaffe en nybygd villa for en billig penge. Villaen ligger i fiskelandsbyen Jimbaran utenfor Kuta. Med fantastiske dobbeltrom med egne tver og bad, en stue som er åpen ut mot bassenget med enormt hjemmekinoanlegg, stort kjøkken, takterrasse med stort boblebad, sittegruppe og hus til å slenge seg i store puter storkoste Annemarte, Malene, Anniken, Mari, Ingrid, Taran, Iris og jeg oss! Når vi ville være litt aktive kunne vi benytte oss av et av de to volleyballbanene, kunstgressbanen eller basketballbanen i ”hagen”. Det ble en del volleyballspilling, julefilmer (som Love Actually) på hjemmekinoen, fortelling om opplevelsene våre vi har hatt hver for oss i Asia de siste ukene, noe surfing på Kuta Beach og et par dager på byen. Det var et varmt opphold med enkelte regnskuer og strømbrudd som gjorde gav en enorm fuktig luft!











Singapore
For tredje gang mellomlandet vi i Malaysia og Kuala Lumpur. Føler nesten vi kan føre opp dette landet på lista over besøkte land. Men denne gangen var destinasjonen vår Singapore. Dette er den delen av reisen vår som hele tiden har vært lang fram i tid og noe vi egentlig aldri hadde trodd skulle komme. Men plutselig var vi der og det faktum at den fire måneder turen vår hvert øyeblikk var over, begynte å gå opp for oss. Både glade og litt triste hadde vi en hel dag i Singapore der vi blant annet opplevde Clark Quay by night, Raffles City kjøpesenter, Boat Quay og flotte juledekorerte gater. Julestemningen kom og gikk avhengig av om vi var ute i lys og varme eller inne i julemusikk og mørke. Singapore er en flott og ren by, passe stor og oversiktlig med enkelte skyskrapere rundt om. Etter tolv timers spasering rundt i byen var tiden kommet for å komme seg til flyplassen igjen for å sjekke inn bagasjen for siste gang. Selv var jeg full av julestemning og det kilte i magen med tanke på alt det fine og kjære jeg skulle hjem til. Etter tretten timers flight til landet vi omsider i København og snøen på bakken og mørket fikk blodpumpa til å gå raskere. Og da vi kom gjennom snøskyene og så vinterlandet Norge igjen klarte jeg nesten ikke holde tilbake tårene. Å bli hentet av mamma og pappa på Gardermoen så koselig og komme hjem til julemat og annen norsk mat, som brunost og leverpostei, var vidunderlig.

Etter så mange flotte opplevelser denne høsten var jeg nå virkelig klar for å komme hjem til kjente Norge. Akkurat nå er jeg ganske så mettet på reising og kan leve lenge på høstens eventyr. Jeg er utrolig gald jeg har hatt muligheten til å gjøre denne turen. Jeg sitter igjen med fantastiske inntrykk og gode minner. Turen hadde absolutt ikke vært like bra uten de flotte folkene i klassen og reisekameratene mine. Takk til dere!! Nå ønsker jeg alle en riktig god jul og et godt nytt år!!