På Asia-turne!!

Thailand – mer enn redlight district
Bangkok


Etter en uke på takterassen på hotellet i Pattaya der vi kun pendla mellom denne og Starbucks kom vi oss til Bangkok. En by jeg har hørt mye negativt om, men våre opplevelser de to dagene vi fikk her var utelukkende positive. Endelig kunne vi være litt turister igjen etter isolatet. Den første dagen fartet vi rundt med den geniale oppfinnelsen skytrain. Først fikk vi oss lunsj ved kjøpesenteret i Siem. Herfra dro vi videre til elva der vi tok en stappfull ekspressbåt oppover den møkkete elva. Til tross for en maks stressa billettdame som fikk det til å skjære i ørene når hun skrek var det artig å se byen denne måten. Templer, høye hoteller og primitive og ekte boliger var å se. Vi gikk i land ved havna til Grand Palace. Et market med rare lukter møtte oss. Også en ”hjelpsom” mann skulle ha oss til å gjøre som han sa, men endte med å bli høyst fornermet når vi skjønte at han måtte ha en baktanke med sin gjestfrihet – ingen hjelper deg i Thailand uten å ha et motiv. Dessverre var det gulldekte palasset stengt så sent på dagen. Da tok vi i stedet en tuk-tuk (moped med passasjervogn med plass til fire bak) til en stor Buddha. Gjennom smale smug og snikende gjennom trafikken der vi lo og syntes det var veldig artig. Kom omsider til denne enorme gull-Buddhaen som er den største og mest fotograferte i Thailand. Etter en fotoshoot her tok vi tuk-tuken videre til backpackergata i Kaoh San. En gate med yrende liv og masse billig å kjøpe og spise. Her hadde vi vårt første møte med Banana Pancake med Nutella. Det var kjærlighet ved første smak. Gikk til innkjøp av en t-skjorte og ”Ray-Bans”. Etter hevrt ble vi sittende på en restaurant og smake på den lokale ølen Singa. Den gav mersmak! Ble sittende og prate med Linsey fra Hawaii og en Curt fra LA som driver et hostell i Budapest. De overtalte oss til å bli med på en nattklubb. Første og siste gangen jeg drar på dansegulvet med stappfull ryggsekk og kameravesker. Men det var gøy å være litt impulsive.







Neste dag tok nok en gang brunsj i Siem. Tok samme ruta for å komme oss til Grand Palace. Denne gangen var det åpent og vi gikk måpende og tittet på de flotte byggene – kunstverk! Gulldekte templer, dekorert med steiner i alle mulige farger og voktende dyrestatuer. Etter å ha jobbet oss stressa gjennom trafikkorker med taxi og tuk-tuk kom vi oss en halvtime forsinket til møteplassen for vår neste epoke av turen. På Royal Hotel møtte vi GAP-Adventures-gruppa vår på 15 personer og den Kambodsjanske guiden som sammen skal reise gjennom Kambodsja til Vietnam. Vi hadde dobbeltbooket rom denne natten så måtte hente bagasjen fra andre hotellet. Spiste middag i backpackergata, thaimat er fantastisk! Min nye oppdagelse er kylling med cashewnøtter.

Eventyret starter
Kambodsja

Opp grytidlig for å kjøre minibusser mot grensen mellom Thailand og Kambodsja. Etter noen timer ble vi slept av i noe som minnet om en fattig og møkkete landsby. Her ble bagasjen vår lempet på store kjerrer før en mann forsvant med den. Selv gikk vi gjennom noen bygninger for å få stempel i passet. Etter å ha brukt en times tid på formaliteter spankulerte vi gjennom ingenmannsland over til Kambodsja. Kambodsja var som å reise langt tilbake i tid. Ekstrem varme, fattigdom, primitiv livsstil, mye støv og kuer som løper over veien var inntrykk jeg fikk når vi kjørte innover landet. Men samtidig er dette er veldig frodig og flatt land med flate gressletter, elver og rismarker, palmer og hus og veldig pene mennesker som passer godt inn i det vakre landskapet. Det er uvirkelig at dette er et land der den tidligere herskeren Pol Pot drepte rundt 3 millioner uskyldige mennesker i perioden 1974-79. Vietnameserne kom til unnsetning, men Pol pot fikk aldri sone for sine handlinger før han døde i 1998. Ikke før de siste årene har rettssakene mot medlemmer av hans regime kommet i gang. I dag lever det 13.8 millioner i Kambodsja der 50 prosent er under 18 år. Landet er i dag veldig fattig der veldig mange ikke tjener mer enn en dollar. Det eksisterer 4 millioner landminer og regjeringene er korrupt. Vi kom oss omsider til dagens destinasjon, Siem Reap, en koselig liten by. Guiden vår tok oss med på en Kambodsjansk aften med spennende mat (jeg prøvde Tom Yam suppe) og flinke dansere. Fikk med oss det store Night Market der de solgte alt mulig til en prutende billig pris. Handlet noen gaver før jeg tok kvelden etter en lang reisedag.

Siem Reap

Så var det opp kl 0415 for å få med seg et av Siem Reaps 250 templer i soloppgang. Det var en mystisk følelse som spredte seg da vi ankom Kambodsjas mest kjente tempel, Ankor Wat, i grålysningen. Det mange tusen år gamle templet fremsto majestetisk og guddommelig der det kom tydeligere frem for hvert minutt som gikk. Mange trøtte hadde samlet seg sammen ved dammen som ligger i forgrunnen for å få det perfekte bildet der tempelet speiler seg i vannet med liljer. Etter og ha fått omvisning halvveis bevist etter søvmangel, hete og kvalme fra malariatabletter ble det et lite stopp tilbake på hotellet for å spise frokost før det bar ut på tempeljakt igjen. Denne gangen besøkte vi tempelet der ”kvalitetsfilmene” Tomb Raider filmene med Angelina Jolie ble spilt inn. Spennende og se hvordan deler av tempelet var litt til ruiner og trerøtter og lianer snodde seg rundt de enorme steinblokkene. Jeg følte jeg skulle møte på Mowgli og Sjerikan fra Jungelboken hvert øyeblikk. Besøkte også et tempel med Enorme steinansikter hvor hen du så. Utrolig å se og tenke på hvor lang tid det må ha tatt å bygge alle disse fantastiske templene ute i jungelen. Tempelturneen var en fantastisk opplevelse, med det minus at jeg ble helt slått ut av varmen og var på nippen til å få heteslag… Men dagen skulle vise seg å være langt fra ferdig når det gjelder opplevelser. Det neste som skjedde er noe av det mest spesielle jeg har opplevd. Med små, smale elvebåter ble vi fraktet fra et sted på landsbygda utover gjørmete kanaler og ut på et av Asias største ferskvannsinnsjøer. Etter en halvtimes kjøring og stadig renere vann kom vi til en såkalt Floating Village der hus dukket opp midt ute i vannet kun stående på tynne påler. Flere og flere hus dukket opp båter med lokale folk fløt forbi. Her ute bor er det et samfunn bestående av 400 mennesker uten strøm eller andre luksusresurser. Vi blir tatt i mot av fem damer i hver sin liten kano som vi blir plassert tre og tre i. De tar oss rundt i byen deres, mellom hus, barn som leker i vannet og vinker, bur med sovende griser og folk i andre fremkomstmidler (som ei lita jente som klatrer ned stigen fra huset sitt, setter seg i en rosa vaskebalje og padler over til naboen.) Så padlet vi gjennom grønne trær som vokste i vannet, lave og hengende over oss med den lave sola som sendte magisk lys inn på oss. En spesiell stemning der bare padleåren og en enslig fugl brøt stillheten. Her lever så mange mennesker isolert og et så tilsynelatende idyllisk liv. Tilbake i kanalbåtene dro vi ut på den åpne sjøen og så på en helt utrolig solnedgang. En orange og rosa skumring fulgte oss hele veien tilbake, før mørket, månen og mange millioner innsekter tok over. Helt utmattet etter mange inntrykk, noen jeg aldri hadde drømt om fantes, tok jeg kvelden. Ikke dårlig å ha sett solen stå opp og legge seg på samme dag.








Phnom Penh
Etter å ha sovet av meg feber og kvalme i 12 timer dro vi til hovedstaden Phnom Penh som lå seks timer med buss unna Siem Reap. Det ble seks humpete timer på offentlig buss. En morsom opplevelse der de viste dubba Rambofilm på skurrete tv etterfulgt av Michael Jackson musikkvideoer og Kambodsjansk karaoke. Ikke så underholdende dag med andre ord, men fra buss ser man heldigvis mye av landet.

Neste dag opplevde vi byen. Først gikk vi tur med GAP-gjengen og guiden gjennom byen der han viste oss bygninger og monumenter. Etter dette dro vi til Russian Market der matavdelingen absolutt ble nøye studert og man fikk sjokk på sjokk. Her hang ribbede fugler av alle slag og rødt kjøtt på kroker med svermende fluer. Fugleføtter, larver og fisk av alle slag ble tilbudt av blide selgere som likte å late som om Kalle Anka fortsatt levde ved å riste på hodene. Så var det tid for neste agenda på programmet, noe som skulle vise seg å ikke hjelpe noe særlig mot kvalme og avsmak. Dro til et museum som het S.21. Detter var tidligere en skole som ble gjort om til torturkammer under Pol Pots regjeringsperiode. Her forklarte en guide veldig nøye hvordan 17.000 mennesker ble torturert og drept. Bilder av alle fangene, tortursenger, fangekammer og hodeskaller var å se. Et utrolig sterk opplevelse og satte meg helt ut. Sinne, sorg, håpløshet og uforståelighet. Etterpå ble vi tatt med til Killing Fields et stykke utenfor byen der det har eksistert, og fortsatt eksisterer, massegraver der de 3 millioner drepte menneskene endte. Store hull kunne skimtes og tenner, bein og klær kunne skimtes i jorda vi gikk på. Noe av det verste jeg har sett…! Helt uvirkelig, man blir helt paralysert. Det er frustrerende å høre at Buddhismen og tilgivelse er så sterkt i samfunnet at mage av de medskyldige i denne massakren ikke har blitt stilt til ansvar og enkelte er ansatt i regjeringen den dag i dag!





Denne kvelden besøkte vi en Kambodsjansk familie som åpnet hjemme sitt for oss. I kjelleren som var klasserom for engelsktimer. Vi møtte barna og snakket engelsk med dem. Utrolig skjønne og flink! Siden ble vi servert herlig mat på gulvet i stua der en familie på 30 bor. Til dessert ble vi servert friterte tarantellaer på et fat. Det var veldig ekkelt, man kunne se hårene... Mange var veldig tøffe og prøvde tappert å spise de. Med et litt skjørt magemål og ut i fra ansiktutrykkene på de som smakte sto jeg over, men heiet veldig på alle andre. Sto også over tarantellavin fra en stor glassbeholder med beistene liggende i bunnen.

Sihanoukvillage
Etter seks timer på rutebuss ankom vi kysten av Kambodsja dagen etter. Veldig pent landskap, mer kupert med mange palmer. Den koselige kystbyen het Sihanoukvillage. Her ble vi checket inn i kjempekoselige bungalower. Ettermiddagen ble tilbrakt på en fin strand, ikke bred, mensjarmerende. Endte opp på solsengene til en restaurant som først spilte tidenes syreremixer av de fleste 90-tallssanger. Enkelte til å digge, andre til å spy av (som tragisk remix av den fantastiske ”My Heart Will Go On”!!). Etter å ha blitt maset høl i hue av innpåslitne selgere som skulle gi oss ”massass” og selge smykker fikk vi endelig tid til å nyte livet. Da ble det stilskifte hos DJ’en og 50-tallsmusikk var søt musikk i våre ører mens vi så på solen gå ned. Denne kvelden spiste vi middag med GAP-gjengen på stranda. Flere var tørste på fest etter lange reisedager. Etter middag endte vi på en koselig strandbar. Her ble det solgt bukets (bøtter med drink og sugerør) til den store gullmedaljen. Etter hvert skulle det vise seg at ”Team Norway”, som vi ble kalt, skulle få fart på dansegulvet. Da Botten Anna ble spilt spratt vi opp og svingte oss rundt, mens det bristisk/amerikanske publikumet vårt satt og lo. Etter hvert ble de med i dansen. Etter en lang stund med dansing til diverse hits gikk vi videre til ”Fullmoon Party”. Her fikk vi selvlysende ansiktsmaling. Kvelden ble rundet av med et bad i sjøen under fullmånen. En riktig artig kveld




Litt reduserte tok vi dagen etter tuktuk først til det lokale bakeriet Starfish Bakery som drives for veldedighet. Der vi fikk en fantastisk frokost og nydelig kaffe. Siden ble v i kjørt til en privatstrand, Sokha Beach, litt utenfor sentrum. Dette er en strand jeg aldri har sett maken til. For en billig penge kunne vi være her hele dagen. Nesten ikke en sjel, kritthvite sand, klinkeklart vann, ingen selgere og ferskpresset juice servert på solsenga. Dette er en av de vakreste strendene jeg har sett. I sus og i dus nøt vi dagen som endte med å spille kort i den nydelige solnedgangen. Det ble en rolig kveld med grillet fiskemat på stranda med Annemarte og Jonas.


Vietnam
Mekong Delta og Ho Chi Minh City
Neste dag reiste vi til Vietnam! Etter 7 timer på helt ubeskrivelig hopete og rødstøvete grusveier kom til nok en gang til en grense vi skulle krysse til fots. Utrolig vi kom helskinnede fram etter å ha sittet på med en innmari aggressiv sjåfør som lå hornet som tar forbikjøringer på de smale veiene der man ikke kunne drømme om at det går an. Nordmenn er privilegerte når det gjelder visum inn til Vietnam. Alle de andre nasjonalitene måtte bruke masse penger på å skaffe seg dette før inngang, mens vi suste rett gjennom en stusselig passkontroll uten å betale en dong. Dagens destinasjon var Mekong Delta. Et sted sørvest i Vietnam, nærme grensa til Kambodsja. Et landskap fult av elveleier og våte rismarker. Rett før solnedgang ble vi hentet av hver vår motorsykkelmann vi satt bakpå og suste gjennom en landsby og svingte unna kuer mot en fjelltopp. I fullfart suste vi oppover svingete veier mens solen stadig ble lavere. På toppen var det et nydelig syn som møtte oss. Solen var på vei ned i disen i horisonten og gjorte hele himmelen orange og gav gjenskinn i risåkrene nede i deltaene. Et flott lys som faktisk minnet meg om solnedgangen hjemme i Norge i desember, til tross for en mye senere skumring, temperaturen og et helt annet sted på kloden. Etter å ha sust hjem igjen ble det middag. Førsteinntrykket av vietnameserne var at de var hyggelige og kosete. En av hotelmennene var iherdig med å gi meg skikkelig bamseklem hver gang jeg var alene med han. Litt skremmende og litt komisk.



Så var det nok en gang en hel dag på buss inkludert ferje over en mørkebrun elv. På fergekaia opplevde var jeg på en do som ranger i topp fem over de verste doene jeg har sett. Her møtte man krypende bakterier i døra, veggene var brune og gulvet var dekt av fem centimeter med noe som lignet vann. Selvfølgelig måtte man betale for å gå her. Førsteinntrykket av at vietnamesere er hyggelige revnet etter hvert. Folk er ganske så sure og det inkludert vår hissige bussjåfør. Så ankom vi omsider Vietnams tidligere hoverstad Saigon (Ho Chi Minh City) som var travlere enn de andre asiatiske byene jeg har vært i (og da er det masete!!). Bygninger var ganske forfalne, folk tuter høyt og suser forbi på mopedene sine. Det skal vist være nesten ti millioner motorsykler i kommuniststaten Vietnam! For vårt vedkommende var vi nå ferdig med GAP Adventure programmet. Vi gikk til reisebyrå og booket flybilletter rundt om i Vietnam. Hadde en kjempekoselig avslutningsmiddag med GAP gjengen etterpå. Det har vært en ålreit tur med veldig hyggelige folk og en veldig flink guide. Spesielt snill var amerikaneren Jane som leste igjennom og sensurerte oppgavene våre (8000 ord x 4) – stakars dame!

Phu Quoc


Så var vi på reisefot alene igjen. Kom oss fortest mulig vekk fra Saigon og reiste til øya Phu Quoc som ligger sør vest for Vietnam, rett under Kambodsja som tidligere eide den. Et av småflyene til Vietnam Airlines tok dit om morgenen. Faktisk en av de mest behagelige flightene jeg har vært med på. Fantastisk å se øya dukke opp under oss, frodig og solfylt. Stilheten møtte oss med en gang vi gikk ut av flyet. En mann med ”Lotte Braathen” skilt møtte oss i velkomsthallen. Dette måtte bare bli bra. Denne tanken hadde jeg helt til vi kom til hotellet vi hadde booket første natta. Skeptisismen slo meg først da vi ble kjørt ut av byen på en rød grusvei, over en hjemmesnekret bro og ned en smal og gjengrodd allé. Plutselig dukket det opp statuer av diverse dyr mellom buskene. Flere og flere dukket opp, ganske slitne og påtatte av tidens tann. For oss var dette ganske creepy. Ved inngangen var det to enorme hummere som sto oppreist og ønsket oss velkomne. Ved bassenget var det grønne svaner og delfiner. Det skulle vise seg at ”bungalowene” vi var blitt lovet egentlig bare var slitne hvite hus med hengelås til å låse døra. En veldig spesiell lukt hang i veggene. Stranda var praktsisk talt borte. Dette stedet har tydeligvis vært en veldig flott resort en gang i tiden – det er det ikke lenger! Nå var det mer en perfekt location for en skrekkfilm. Vi ventet ikke lenge med å få skyss tilbake til byen og lete etter et annet sted å bo. Vi fant noe som het Tropicana Resort og som sto til alle forventningene våre som dyreparken vår ikke gjorde. Et fantastisk sted med ekte bungalower på et frodig tun og fra en koselig restaurant kunne man gå rett ned på en flott og bred strand med solsenger, små bungalower og hengende palmer. Herifra kunne man se over til Kambodsja. Dette var stedet vårt! Vi fikk lov til å ligge her hele dagen, og flytte inn neste dag. Plutselig dukket Jonas opp igjen! Spiste middag i solnedgangen før vi dro til byen og spiste banana pancake med Nutella <3 Tilbake på det antikke hotellet skrev jeg oppgave før jeg la meg etter å ha blitt skremt vettet av av ”vaktbikkjene” (plutselig var det noen levende dyr der!).






Neste dag ble vi hentet av Tropicana på hotellet (kanskje ikke koseligste signalene å sende men…). Blide og fornøyde flytte vi inn i familiebungalowen, veldig idyllisk! Etter frokost (som også inneholdt banana pancake) leide vi oss fire scootere! Malene ble eksosrypa mi. Suste av gårde på gruveier, gjennom folksomme markeder, bitte små landsbyen og forfalne broer. Det er en fordel at vi har vært en studn i Asia og lært ”trafikkreglene”. Lå på tuta og kom oss fram - litt over i andre kjørebanen og snidde andre mopedister. Dessverre fikk Jonas motorstopp, men han hoppet bakpå Annemarte og vi suste videre nordover på stilignende, humpete veier. Etter et par timer på scooterryggen dukket det plutselig opp kritthvite og øde strender. I dette paradis slo vi oss ned. Selvfølgelig var det også et slengtau til å kaste seg i det varme og knallblå vannet med her. Vi storkoste oss og virkelig nøt livet som ble veldokumentert med foto. Det eneste aberet var nysgjerrige kuene som sto å slafset i seg mango rett ved siden av meg… solen ble lav og vi måtte finne veien hjem. Kjørte innlands på vei tilbake. Fine grusveier som støvet veldig mye! Malene og jeg var raskest hele tiden og var veldig fornøyde med det. Rett etter solnedgang kom vi nedstøvet av rød sand hjem. Etter dusj og middag sluknet vi alle relativt tidlig etter en lang dag.





Neste dag forlot Annemarte oss for å reise til Giliøyene og møte Iris og Taran. Vi andre nøt livet på Tropicana en dag til. Etter en lang frokost mens vi ventet på morgenregnet skulle gi seg, kom vi oss på stranda og slikket solen. Spilte også volleyball og pratet med nordmenn og svensker som også hadde funnet veien til denne flotte øya. Møtte også en amerikaner som hevdet han var gått fra å bo på gata som ung til å bli rik og grunder blant annet filmselskap, plateselskap, magasin med mer etter å ha funnet opp noe han kalte urban ecstasy. Veldig spesiell fyr… Siste kvelden ble rolig med litt oppgaveskriving og nettbruk.

Hoi An
Så var tiden inne for å forlate Phu Quoc. Vietnam Airlines tok oss også tilbake til fastland. Via Saigon dro vi til Hoi An som ligger halvveis opp i Vietnam. Dette er en koselig liten by med 500 skreddere (de syr til og med sko) – det var en grunn til vi dro hit. Kvelden og neste morgen ble brukt til å skrive og ferdigstille oppgave som det nå var deadline på å levere. Når den var ute av verden gikk jeg til en skredder. En blå vinterkåpe og tre kjoler ble bestilt! Fikk også omsider tatt massasje. DET var deilig! Hørte så på russesanger og drakk øl på rommet før Malene, Jonas og jeg gikk på jakt etter et utested. Men makan til død by om kvelden skal man leite lenge etter. Det eneste stedet man kunne oppsøke folk på var ved elva. Der fant vi et lite sted med koselige lykter og en del fulle briter. Vi ble forsøkt tatt med på en dårlig limbodans og endte opp med å spille biljard og spise bananpannekaker og drikke pina kolada. Opplevelse det og! Neste dag ble brukt til justering hos skreddere og gaveshopping. Gikk blant annet til innkjøp av Tin Tin t-skjorte fra Vietnam. Han er ekstremt populær alle steder i Asia vi har vært. Nostalgi! Denne kvelden reiste vi til flyplassen og Jonas forlot oss for andre desitnasjoner i Asia. Vi derimot fløy til Saigon og sov der en natt.





Bali
Så var tiden kommet for å dra til Bali og ha en ukes rolig opphold hvor tiden var inne for å slikke sol og leve livet. Takket være gamle kontakter fra jeg studerte her høsten for to år siden (2007) hadde jeg klart å skaffe en nybygd villa for en billig penge. Villaen ligger i fiskelandsbyen Jimbaran utenfor Kuta. Med fantastiske dobbeltrom med egne tver og bad, en stue som er åpen ut mot bassenget med enormt hjemmekinoanlegg, stort kjøkken, takterrasse med stort boblebad, sittegruppe og hus til å slenge seg i store puter storkoste Annemarte, Malene, Anniken, Mari, Ingrid, Taran, Iris og jeg oss! Når vi ville være litt aktive kunne vi benytte oss av et av de to volleyballbanene, kunstgressbanen eller basketballbanen i ”hagen”. Det ble en del volleyballspilling, julefilmer (som Love Actually) på hjemmekinoen, fortelling om opplevelsene våre vi har hatt hver for oss i Asia de siste ukene, noe surfing på Kuta Beach og et par dager på byen. Det var et varmt opphold med enkelte regnskuer og strømbrudd som gjorde gav en enorm fuktig luft!











Singapore
For tredje gang mellomlandet vi i Malaysia og Kuala Lumpur. Føler nesten vi kan føre opp dette landet på lista over besøkte land. Men denne gangen var destinasjonen vår Singapore. Dette er den delen av reisen vår som hele tiden har vært lang fram i tid og noe vi egentlig aldri hadde trodd skulle komme. Men plutselig var vi der og det faktum at den fire måneder turen vår hvert øyeblikk var over, begynte å gå opp for oss. Både glade og litt triste hadde vi en hel dag i Singapore der vi blant annet opplevde Clark Quay by night, Raffles City kjøpesenter, Boat Quay og flotte juledekorerte gater. Julestemningen kom og gikk avhengig av om vi var ute i lys og varme eller inne i julemusikk og mørke. Singapore er en flott og ren by, passe stor og oversiktlig med enkelte skyskrapere rundt om. Etter tolv timers spasering rundt i byen var tiden kommet for å komme seg til flyplassen igjen for å sjekke inn bagasjen for siste gang. Selv var jeg full av julestemning og det kilte i magen med tanke på alt det fine og kjære jeg skulle hjem til. Etter tretten timers flight til landet vi omsider i København og snøen på bakken og mørket fikk blodpumpa til å gå raskere. Og da vi kom gjennom snøskyene og så vinterlandet Norge igjen klarte jeg nesten ikke holde tilbake tårene. Å bli hentet av mamma og pappa på Gardermoen så koselig og komme hjem til julemat og annen norsk mat, som brunost og leverpostei, var vidunderlig.

Etter så mange flotte opplevelser denne høsten var jeg nå virkelig klar for å komme hjem til kjente Norge. Akkurat nå er jeg ganske så mettet på reising og kan leve lenge på høstens eventyr. Jeg er utrolig gald jeg har hatt muligheten til å gjøre denne turen. Jeg sitter igjen med fantastiske inntrykk og gode minner. Turen hadde absolutt ikke vært like bra uten de flotte folkene i klassen og reisekameratene mine. Takk til dere!! Nå ønsker jeg alle en riktig god jul og et godt nytt år!!

Thailand!

Fellesopplegget med Austral-Asiatiske kulturstudie-gruppa er nå over. Nå er det bare selvstendig jobbing med Major Assignment som gjenstår. Det ble over en ukes intensiv og hard jobbing med oppgaven min om bilbruken i Australia (av alle ting) for å bli mer eller mindre ferdig til vi skulle starte vår egen reise i Asia. Ved siden av å bo på hostel med tre stinkende irske arbeidskarer hadde jeg ikke mye liv til å gjøre andre ting enn å sitte hele døgnet på skolens bibliotek. Men det er jammen en pris å betale for det vi videre skal oppleve.

Har omsider kommet meg til Thailand med Annemarte og Malene. Anniken som er den fjerde i ’reisefølget’ har fått virus på mandlene sine så hun måtte bli igjen en uke i Brisbane for å få behandling. Vi andre derimot har fartet i et og et halvt døgn for å komme til Pattaya i Thailand der vi skal ferdigstille oppgaven vår. Noe strandliv eller å kose seg i byen ser dårlig ut for dette er en luguber by med mange vestlige gamle menn som møter unge thaigutter og jenter. Heldigvis har vi hyggelig takterrasse med basseng! Anniken møter oss forøvrig i Bangkok når vi skal ta fatt på backpackerturen vår:

Men Gap Adventures skal vi på en tidagers reise med en gruppe på femten personer fra Thailand, via Kambodsja til Vietnam med buss og til fots. Programmet virker helt utrolig spennende. Jeg gleder meg stort! Les om ha vi skal gjøre ved å trykke her. Etter dette opplegget går turen vår videre til Bali. Jeg studerte exphil og exfac på Bali høsten 2007 og synes det blir veldig gøy å komme tilbake til ’gamle trakter’. Det blir ikke feil med en ukes førjulskos før vi reiser vi Singapore der vi skal se byen på en dag, og forventer ekstrem julestemning i det vi ankommer Gardermoen bittelille juaften:)

Cairns – The Great Barrier Reef og Foaming Furry

Med kun en mellomlanding i Brisbane på vei fra Japan, dro vi rett til en mindre by, Cairns, som ligger på nordøstkysten av Australia. Vi hadde kun to hele dager her, men de ble opplevelsesrike. Første dagen tok Quicksilver oss med ut til selveste Great Barrier Reef – verdens største korallrev. Gjennom en urolig sjø reiste vi med båt til spotten vår. Her fikk vi snorkle og boltre oss. Vurderte å bli med på dykketur, men ble heller med på en tur for ’experienced’ snorklere med en marinebiolog. En kjempefin tur der hun hentet opp ting fra revet til oss og viste oss hvordan man skulle kile kjempemuslingene for å få de til å lukke seg. Dessverre var det ikke klar sol denne dagen, så fargene i revet kom ikke så godt fram som de pleier. Men det ble en flott opplevelse uansett! Neste dag var det klart for litt mer action. ’Foaming Furry’ tok oss først med for å få en smakebit av regnskogen i dette området, noe som var relativt kjedelig i forhold til det som skulle skje videre, nemlig rafting! En kjempeopplevelse, men dessverre er det for tidlig i regnsesongen til massive vannmengder. Det ble en artig tur nedover vannstrykene, men jeg savnet det skikkelige kicket, nemlig skrekkblandet fryd! Raftingkarene var imidlertid ganske kule og tok oss med på byens beste utested – The Wolfshed der det ble skikkelig liv! Det endte opp med at to av våre gutter, ola og Jonas, vandt den velkjente danse-på-bordet-konkurransen! For de som nå ble veldig nysgjerrige kan glede seg til AA-filmen jeg har under produksjon… Dette var en fin avslutning på en utrolig flott studietur med 30 fine folk!!! Etter Cairns returnerte vi til Brisbane der innkjøringen med oppgaveskriving av Major Assignment satte i gang for fullt…

Crazy Japan!!

Nervepirrende landing og ’lost in translation’

Så dro vi da – fra vår og varme i Australia til høst og kjøligere dager i Japan. Flyet skulle ta ni timer fra Brisbane til Tokyo, men brukte over ti da det skulle vise seg å være en tyfon på gang da vi skulle lande. Med enorm turbulens og kamera på tuppen av flyet som viste en rullebane som nærmet seg, men som vi helt klart ikke ville klare å treffe peiste piloten på opp igjen rett før vi var på bakken. Så prøvde vi igjen, men nok en gang skjønte vi at dette ikke ville gå når vi vinklet og merket at piloten slet. Så opp dro vi igjen. På det tredje forsøket satt vi kaldsvette og redde (men jeg syns det også var litt spennende) og så vi traff rullebanen med hårfin margin på en søkkvåt rullebane som gav oss litt skrens før vi omsider sto stille på trygg jord i et land jeg bare har drømt om å få komme til.

Når vi kom ut av adkomsthallen ble vi møtt av en mann som tydeligvis var ansatt for å holde et skilt med ”Austral Asian Study Tour – Volda student” for makan til entusiatisk japse som skulle samle oss skulle man lete lenge etter (men egentlig ikke skulle det vise seg resten av turen…). Gunnar Støm fra Høgskulen i Volda skulle være vår veileder og guide i Japan. Han møtte oss på flyplassen og tok oss til Tokyo sentrum med innleid buss. Nå begynte vi å nærme oss bevisstløshet hele gjengen etter en mer dramatisk flytur, mange timer uten mat og drikke eller dobesøk. Vi viste ikke helt om vi skulle le eller grine når en overblid japansk dame plapret i vei på japansk hele turen til hotellet, mens en annen japaner med gebrokken norsk oversatte. Men det var en helt utenomjordisk opplevelse å ankomme Tokyo denne kvelden og skjønte at det kom til å bli bra to uker i dette landet. Før vi kunne slappe fikk vi beskjed om å møte opp på togstasjonen for å ordne Rail Pass til togturene vi allerede skulle starte med dagen etter. Så på en enorm togstasjon tjokka full med folk, løpende i en gjeng på 30 studenter og fortsatt uten å ha fått i oss noe føde, løp vi fra disk til disk for å høre om de kunne veksle ut billettene våre. Men etter tre kvarter med leting gav vi opp og var klare for å finne en minibank så vi kunne få kjøpt oss noe mat. Noe som også skulle vise seg å ta sin tid. Cash is king in Japan! Japanere kan virkelig ikke engelsk og det er umulig å forstå noen ting av det skrevne for alt er med japanske tegn, så noen veivisning var umulig å få. Vi merket allerede etter få timer i Japan at her er det ikke vanskelig å bli ’lost in translation’. Når vi omsider fant en minibank kastet jeg meg inn på den nærmeste restauranten og slukte en middagsrett som var på størrelse med en forrett. Men det hjalp og humøret steg. Omsider fant vi veien hjem til hotellet der jeg kastet meg i seng i den fine og kroppslange nattskjorta som lå på senga. Fantastisk å få ligge i en myk sang med ordentlig dyne…


Hiroshima


Noe hviling skulle det vise seg å ikke bli mye av i Japan. Neste dag var det opp grytidlig og bære all bagasjen gjennom folkemengder til høyhastighetstiget – Hikari – som skulle ta oss til Hioshima. Men uten reservete plasser på et tog som var stappfullt av dresskledde japanere ble det mye slit med å flytte seg med all bagasjen etter som folk kom å krevde plassene våre. Veldig flott å se det kjente landemerket – vulkanen Fiji fra togvinduet når vi forlot Tokyo. Etter å ha byttet tog i Shin-Osaka og en del timer kom vi endelig til Hiroshima. Her sjekket vi inn på studenthotellet Aster Plaza og fikk enerom. Veldig deilig. Men vi fikk bare kastet i meg en karbonade og nudler (eller relativt hvor fort man får kastet i seg mat med spisepinner) før vi skulle videre. Neste post på programmet var å gå til Hiroshima Peace Memorial Centre – minnemuseum etter atombomber som falt her kl 08:15 6. august i 1945. Det var en veldig spesiell opplevelse å se rester etter skjebnedagen som viste hvor kraftig denne bomben var: smeltede medisinflasker, glassbiter som hadde spidet murvegger og illustrasjoner av mennesker med hus som smeltet av kroppene deres. Det var utrolig å se den kjente domen som er den eneste bygningen som står igjen. Det var rett over denne bomben sprengte 600 meter opp i lufta. Alt innen 2 km radius ble utslettet. Rørende og høre historien til en overlevende dame som snakket for oss. Det var virkelig grusomme bilder hun klarte å fremstille og formidle hvor umenneskelig denne USA var som slapp denne bomben. Livene til de overlevende har blitt helt ødelagt av grusomme bivirkninger av radioaktivitet og minnene for grusomme til å prate om. Denne damen følte det var hennes kall å fortelle om helvete denne bomben kan skape til nye generasjoner for å forebygge en fremtid med atombomber i verden. Dessuten var det veldig interessant å høre om ettervirkningene i Hiroshima, det er noe vi ikke lærer for mye om på skolen… Etter informasjonskveld og subway-mat ble det køy.



Så hadde vi en fridag. Denne dagen ble brukt til å utforske Hiroshima by. Det vil si utforske shoppingarkaden. Japan har helt fantastiske butikker med masse kule ting! Og mange av folkene her har er virkelig stilig kledd. Jeg følte det crazy Japan-humøret komme og kjøpte meg noen dødskule Adidas sneakers med rosa, lilla, grønn, gul og blå farger. Jeg kaller de Alfa-skoa mineJ Ble også et par andre ting. På ettermiddag var det arrangert en smaksprøve på tradisjonelle Japan for oss. Vi ble kledd opp i folkekostymet Kimono (guttene i Samuraykostyme med sverd og greier) og vi lærte å brette origamifugler av papir. Dette er en ting Japan har blitt veldig kjent for, spesielt etter at en jente som fikk leukemi som bivirkninger av atombomba trodde hun ville bli frisk hvis hun brettet tusen av dem. Men dette hjalp dessverre ikke og det er et minnemerke i Hiroshima med mange tusen origamifugler som hun og barn fra hele Japan har laget til minne om henne. Vi fikk også lært å male navnet vårt med japanske tegn og være med på teseremoni. Litt senere på kvelden hadde fanklubben til den internasjonale animasjonsfestivalen i Hiroshima, the Lappi Club, laget fest for oss. Mange internasjonale japanske studenter ble med og lagde mat til oss og vi satt barbente på gulvet og spiste og koste oss. Stiv som jeg er det tortur og sitte over lengre tid på gulvet, men dette er noe jeg ble mer og mer vandt mer videre i oppholdet i Japan. Det ble dans og nok en gang ble det oppvisning av ”Alle fugler” fra de norske studentene. Applausen vi fikk her slo nesten den vi fikk i Bourke. Før jeg la meg lagde jeg en DVD med en PowerPoint-presentasjon med bilder og musikk fra Norge som skulle brukes til å vise frem en smakebit av hvor vi kom fra til dagen etter da vi skulle på middag hjemme hos hver vår japanske familie.



Med trikk, tog og båt for å komme til øya Miyajima som ligger utenfor Hiroshima. Øya er spesielt kjent for en slags portal/tempel som har stått ute i vannet siden 500 e.Kr. Denne er avbildet i alle turistbrosjyrer fra Japan og var for så vidt veldig flott der ønsket oss velkommen når vi kom med båten. Dette er en øya som er veldig turistifisert, men også et veldig koselig sted med mange koselige markedlignende gater der de selger suverniner og all mulig fritert mat som lukter veldig spesielt. I gatene gikk det tamme rådyr som spiste alt vi ikke passet på. Både sjarmerende og usjarmerende på en gang… Tok også to gondolbaner for å komme å toppen av øya. Et kjempefint utsiktspunkt der vi kunne skimte land og de karakteristisk trolske fjellene og øyene gjennom disen. Kjempeflott natur med knallrøde høsttrær blandet i den grønne løvskogen. På kvelden denne dagen ble vi hentet av hver går ’vertsfamilie’. Malene, Ingeborg, Marita og jeg kom til en koselig liten dame som bodde i en liten leilighet. Her lagde moren hennes (som var knøttlita og bli) matrett på matrett fortløpende mens vi satt å spise ved dvergbordet på gulvet. Mye rå fisk. Jeg fikk skryt for at jeg var så god til å spise med pinner at jeg ble ratt kry. Så viste jeg dem DVDen jeg hadde lagd med smakebit av Norge. De ble veldig begeistret og fulgte spent med og kjente igjen ’fjååård’ (oversatt fjord) da vi viste bilde av Geirangerfjorden. Gamlemor satt og gynga og smilte når vi spilte Alexander Rybak og Wenche Myhre med ’Når jeg blir 66’ og ’Nocturne’ hadde de jammen hørt før på spaen. Da vi kom tilbake til hotellet møttes vi alle i korridoren der blant annet blide Ola og Haakon hadde blitt kledd opp i samurai-kostyme og fått en del sake og øl!

Dro med buss til Kaguramonzentoujimura som ligger i skogen et stykke unna Hiroshima. En veldig beroligende dag der vi tok Hot Spring (japansk bad). En veldig spesiell opplevelse der vi splitter nakne ankom badehallen der vi først måtte ta grundig vask av hele oss før vi kunne nyte de ulike badene. (Mye slapt og tynt på japanske damer…) Veldig morsom opplevelse og absolutt kulturstudier! Denne kvelden ble tilbrakt på ’Otis’ – et lite koselig spisested/pub som har nære bånd til Volda av alle steder. Her fikk vi servert nydelig mat og fikk en privatkonsert med japansk gruppe, ’Asian Wings’, som startet sin karriere på studenthuset Rokken i Volda. Vokalisten, Sidzel Otaka, var utrolig flink og hadde masse karisma som visstnok representerte Japan med opptreden under Lillehamer i 1994, ellers er hun populær barnetv-vert.


Kyoto - tradisjonelle Japan

Neste dag satte vi oss på toget igjen. Japanerne er lure som har et system der du stiller deg opp ved riktig inngang på toget før det kommer, så slipper man å passere gjennom vognene for å lete etter plassen din. Kom oss til Kyoto denne gangen. Dessverre glemte Annemarte igjen kameraveska si på toget, så hun løp tilbake for å hente den, men når hun kom tilbake hadde selvfølgelig toget gått, så presise som de er. Så hun gikk på feil tog, dørene lukket seg og uten mobildekning som noen av oss hadde i Japan, var hun borte… Det var nervepirrende, men heldigvis kom hun seg tilbake og til hotellet vårt! Imens var vi andre på tempelturne! Feide over tre templer, utrolig flotte med den eneste japanske damen jeg har møtt med mørk, nærmere mannestemme og tørre vitser. Veldig mystisk stemning med røkelser og lave rytmer og jamming i bakgrunnen. Besøkte blant annet ’The Golden Pavilion – Rokuon-Ji Temple’ fra 1220-tallet der militæroverhodet Shogun bodde. (Laget av skinnende gull!). Et eventyrlig tjern og skogpark lå rundt. Videre dro vi til hotellet vårt som var Japanese style! Her fikk vi servert tradisjonell japansk middag med veldig mye spenstig ’snadder’. Er sikker på at noe av det rørte på seg. Men så åpensindig og kulturopplevelseslysten jeg er smakte jeg på alt. Innrømmer at mandarinen vi fikk til dessert var best. Litt komisk må det ha sett ut når 30 norske studenter sitter på rad og rekke på gulvet i kimonoer vi trodde var middagsantrekk, men som viste seg å være morgenkåper. Men ingen skal ta ifra oss at vi prøvde å omfavne kulturen i hvert fall..! Etter japansk bad ble det å sove på gulvet som en ekte japaner. Sov overraskende godt og våknet med noe smalere øyne enn vanlig…


Høydepunktet Tokyo - popkultur!

Videre dro vi til Tokyo. Turen absolutte høydepunkt! Byen er akkurat sånn jeg så den for meg. Det er tjukka fult med folk, på t-banen står man som sild i tønne med dresskledde menn, skyskrapere med lysreklamer, alt skrevet er umulig å forstå, støy fra selgere og andre reklamer, lukter fra en annen planet, mange sprø moter, masse kawaii-motiver (Kosedyr og maskotter – spesielt Hello Kitty), karaokehus overalt og toaletter med egne spyleknapper og temperaturjusterer. Jeg gikk bare og gapte! Det morsomste er at jeg raver over alle japanerne – de er jammen små!

Første dagen i Tokyo dro vi til den norske ambassaden der en tidligere Volda-student, som nå er praktikant her, tok oss i mot og hadde laget et opplegg for oss. Først pratet Innovasjon Norge for oss, så en norsk dame som har immigrert og giftet seg med en japaner før vi fikk spesialkonsert med Norwegian-Japanese Society’s kor. Veldig spesielt å høre japanere synge Edward Grieg – de var skikkelig flinke. For å ikke være noe dårligere slo vi til med turens siste fremføring av ’Alle fugler’, og de ble voldsomt imponerte!!

Neste dag ble vi tatt med til en kunstig øy i Tokyo som er paradis for unge japanere fordi det er så mye hipt her og et fint sted å gå på date med blant andre parishjul. For å komme hit tok vi et automatisk tog som gikk på skinner oppe i lufta. Var på teknologisk museum der vi blant annet fikk møte roboten Asimo som var utrolig menneskelik i bevegelsene. Neste stopp var Fort Venus. Et kjøpesenter som innvendig fremsto som en italiensk landsby der hele taket forestilte himmelen som skiftet lys som døgnet på to timer. Helt utrolig hvordan man fikk følelsen av at det skiftet mellom natt og dag. Dette var veldig typisk hightec. japansk. Så tok vi ferja tilbake til byen i den ekte solnedgangen. Dro opp i 60. etasje på ’Sunshine City’ og så på utsikten over Tokyo – fantastikk!! Tokyo tar aldri slutt i horisonten. Masse MASSE lys så langt øyet kan se. Etter dette var det tid for å gå på førnøyelsesparken på senteret (ja, selvfølgelig må det være det på et kjøpesenter…). Her var det et eget is-land!! Kunne få is i alle mulige fasonger og smaker. Krabbe, krokodille, blodpudding og lavendel var vel noen av de rareste issmakene. Ble riktignok bare sjokolade og pistasj på meg da… Kom oss omsider hjem til Washington Hotel. Å ferdes i Tokyo og stadig ta inn nye inntrykk tar på!!

Vi kom oss også til Museum of Contemporary Art og så på luksusklær og flotte kjoler gjennom tidene. Var også på kunstutstillingen der blant andre Andy Warhols Marilyn Monroe portretter henger. Videre dro vi til verdens mest travle kryss i Shinbuya. Tusenvis av mennesker strømmer over krysset når det blir grønn mann og med en gang det blir rødt hoper det seg opp med mennesker på få sekunder. Her var jeg innom verdens største musikkbutikk som besto av 8-9 etasjer. Ble også tatt med til Harajuku der shoppingstrøket for unge moteikon/freaks i Japan. En trang gate med mye sprø butikker. For de som ikke var helt i den kategorien fantes det også her Forever 21, H&M, Topshop osv. Ble ratt en liten tur innom disse før vi dro hjem og drakk vin. En hel gjeng dro siden ut og gjorde det man absolutt må få med seg i Japan, nemlig synge karaoke! Vi fikk et eget rom med blacklight og de eventyrligste motivene på veggene. Her boltret vi oss hele natten til vi ikke hadde stemme igjen og servitørene var lei av å komme med energidrikke.

Neste dag var det flere som slet med stemmen og opplagtheten, men vi ble med en kjempekul fyr som foreleste for oss i Volda, nemlig japaneren Tengyo. Han tok oss med på en dag som skulle vise den sære populærkulturen i Tokyo. Første stopp var French Maid Café der alle servitørene var kledd ut som franske tjenestepiker og kalte de mannlige kundene for ’master’. Her kunne man få ta bilde sammen med de lettkledde pikene, med bamsemasker på eller spille spill med dem, i tillegg til å bli servert mat da selvfølgelig. Observerte en del merkelige enslige menn som hang her… Selv må jeg innrømme jeg ikke trivdes å velig godt, men det var absolutt en kulturstudie! Så dro vi til et sted de solgte dukker og maskotter av animasjonsfigurer og andre som er ment å være leker for voksne mennesker. Japanere er jammen lekne til sinns! Tengyo hadde også ordnet oss innpass hos et firma der en popkulturdesigneren Takashi Murakami jobber. Denne personen har blant annet designet det populære fargerike Louis Vuitton veskemotivet. Dette er en veldig kjent og høytstående kunstner/designer så vi var jammen heldig som fikk adgang her. Dessverre var ikke hovedpersonen der selv. Vi fikk se på kunstutstillingen hans og hvordan de lager populær animasjon, veldig stilig og lekent!

Siste dagen var vi fri for opplegg. Da kom jeg meg til det enorme fiskemarkedet i Tsukijishijo der over 2000 tonn fisk kommer inn hver dag. Her forgår handelen på gamlemåten, men det er vist bare tidsspørsmål før hele markedet forsvinner. Her var det mye spennende å se; enorme fiskehoder, krabber, blekkspruter, sjøskjell, ormer, sild, tang og spenstig lukt! Kjente det var veldig kompis av meg å gjøre dette før flyturen tilbake til Australia. Men glad jeg fikk oppleve det!

Alt i alt har Japan vært en opplevelse uten like! Jeg har virkelig fått oppleve mye av det landet har å by på takket være et veldig bra opplegg! Anbefaler alle å ta turen til spennende Japan...

Opplevelser i fantastiske Sydney

Tok meg seks dager ”storbyferie” fra lesingen i Brisbane. Ble forelsket i Sydney med en gang jeg ankom grytidlig en torsdag morgen. Mat måtte vi ha etter å ha sjekket inn på Funk House, et fantastisk fargerikt hostel med malerier på hver dør. Vi bodde inn Beatles døra! Fikk oss en god latter når en talentløs servitør der vi skulle spise frokost som presterte å komme med 7-8 retter for mye som vi ikke hadde bestilt. Servitørene ble mer og mer frustrerte for hver rett vi så og ristet på hodet.

Som ved alle andre anledninger kommer vi i flokk. Denne gangen var vi rundt elleve som fikk hakeslepp når vi kom spankulerende gjennom botanisk hage og fikk øye på selveste operahuset med Harbour Bridge i bakgrunnen. Mens vi jobbet oss gradvis nærmere langs vannet ble det, som de ekte journaliststudentene vi er, VEL dokumenter! Smilebiler, hoppebilder, gruppebilder, portrettbilder og poserende bilder fra alle kanter ble tatt med selveste OPERAHUSET i bakgrunnen. Mange rare blikk fikk vi, Japsene er ikke noe i forhold. Jo nærmere vi kom jo mer majestetisk ble følelsen over det imponerende byggverket. Jeg hadde ikke drømt om at dette danskdesignede operahuset skulle være så flott i virkeligheten. Så ble det café, noe som skulle bli en trend på storbyferien. På kvelden fikk jeg tilbud om å være med på musikalen ”Wicked”. Et stykke basert på trollmannen fra Oz. Det skjedde mye der før Dorothy kom. Et fantastisk stykke om den grønne heksa Alphabell. Til tross for sitteplass lengst bak der de dropper å gå for å selge godteri og ansiktene på de på scenen var umulig å få klare var det en fantastisk opplevelse. Syke kulisser, lysshow og stemmer. Trivdes veldig i teateret som så ut som et eventyrslott med Cosmopoliton i det magiske glasset med skiftende farger i stedten. Midt i blinken.

Neste dag ble det herlig frokost på koselig liten café i Kings Cross som var området vi bodde. Så gikk Anniken, Malene og jeg på opreaen og kjøpte billetter til forestillingen ”The Mikado” samme kveld. Etter å ha gått på marked i gamlebyen, the Rocks, gikk vi over Harbour Bridge. Lang bro som gav oss flott utsikt over elva, operahuset og byen. På andre siden var det et tivoli, Luna Park, der jeg fikk tilfredsstilt adrenalinbehovet. Veldig koselig sted. Etter en herlig dag dro vi endelig til operahuset i en fantastisk solnedgang som gjorde hele himmelen orange. Følte oss veldig sofistikerte der vi sto å drakk champis, spiste Firre Rouge sjokoladekuler og så på utsikten fra glassveggene i operahuset mens vi ventet på operaforstillingen. At frøken Margareth pent ba oss om å vente helt til slutt med å gå inn fordi ”det er disse som skal stå bakerst på ståplassene” er ikke det viktigste å nevne… Forestillingen var veldig morsom og veldig opera. Til tross for litt ømme bein var dette en minneverdig opplevelse!! Etter å ha vært fine damer på operaen var det tid for å slå ut håret og dra på nattklubb og møte de andre og DANSE! Så det ble en del kultur på meg i Sydney og det er gøy!

Neste dag ble det å besøke et kjempestort marked i Paddington. Herlig markedsstemning med musikere, Belgisk vaffelduft og kjappende stemmer. Her kjøpte jeg meg en pung-rotte maske av alt! Den ble brukt på Halloweenfest i går som ble tilbrakt på et Halloween slott som norske studenter hadde arrangert her nede. Ellers kjøpte jeg en liten gave til Jacob som min kjære venninne Christine blir mor til hvert øyeblikk hjemme. Helt utrolig!! Kortskriving har det blitt en del av. Det 260 meter høye Sydney Tower er også erobret med utsikt over hele Sydney. På kvelden ble vi med hostellet på et harry-herlig utested der vi fikk middag og noen gratis drinker som egentlig ikke var gratis. Etter fem timer med dansing var det godt å legge seg…

Dagen før bursdagen min var det bestilt bor på en takterasse med utsikt over operahuset i solnedgangen. Hele gjengen spiste og koste seg. Veldig magisk når tusener av store flaggermus passerte over hodene våre og forsvant mot lysstripen i horisonten. Desserten ble inntatt i Sydney Harbour – en Chocolate Lava Cake og den var like nydelig som den høres ut…! Som det taktiske bursdagbarnet jeg er la jeg meg veldig tidlig denne kvelden. Neida, jeg VAR skikkelig trøtt…

Våknet uten å ha merket noen ting i forkant av at Malene og Anniken sang bursdagssangen mens de vasset i ballonger på hostelrommet og ”Happy Birthday”-bannere hang på veggene. Mens jeg gne søvnen ut av øynene fikk jeg favorittkaffen Cafe Latte med vaniljesirup, fruktsalat og gave i fanget. Helt fortumlet åpnet jeg gaven (en singlet og en herlig kjole/skjorte ) mens jeg fikk høre om dagens plan. Vi dro til Home and Away stranda!! Ti stykker av oss dro med bussen en og en halv time for å se tv-serie stranda vi så lenge har ønsket å besøke. Med håp om å treffe tv-stjernene som ofte spiller inn episodene sine her (for noen andre venner av oss var der to dager tidligere og traff Alf!) ankom vi den flotte stranda. Ingen skuespillere var å se, men jeg fikk en overraskelse på piknikteppet. En kjempemuffins med bursdagslys på! Disse jentene er helt fantastiske… Blie, fornøyde og mette kom vi på den fantastiske ideen og spille inn vår egen episode av Home and Away med filmkameraet mitt. Og det ble det til. Et kjempeplot med et bursdagsbarn, en kake, et kjærestepar, utroskap, slossing, graviditet og en kjekk politimann involvert. Nok en gang underholdt vi andre folk på stranda… (Det skal jo sies at jeg traff Martha fra Home and Away på butikken noen dager senere:)) På kvelden hadde jeg bestilt bord på et koselig sted. Dempet belysning, lyskjeder og stearinlys. Alle ville være med og jeg ble spandert på herlig middag med vin og sjokoladefondue til dessert. Restauranten spanderte på meg en strawberry mojito med stjerneskudd. Så fikk jeg overraskelsesbesøk! Taran og Iris som var blitt igjen i Brisbane hadde tatt turen til Sydney også og kom og spilte bursdagssangen på harpe og munnspill! Så gikk noen av oss ut for å danse. Hadde lyst til å feire bursdagen min neste dag og med tanke på at hjemme i Norge var det fortsatt 19. oktober, men etter en så minneverdig bursdag jeg hadde fått dagen før lot jeg det ligge…

Nå er vi tilbake i Brisbane og har sittet de siste dagene med oppgaveskriving. I morgen sjekker vi ut av Kangaroo Point Holiday Apartments som har vært vårt hjem de siste seks ukene og reiser til Japan. Det kommer til å bli en vill opplevelse og et skikkelig kultursjokk. Etter to uker der vi skal til Tokyo, Hiroshima og Kyoto reiser til tilbake til Australia og besøker Cairns i nord et par dager før vi har en uke til i Brisbane. Da er skoleopplegget formelt ferdig og vi har bare oppgaven som må jobbes med. Annemarte, Anniken, Malene og jeg har nå ordnet reiseruten videre. Vi starter med Bangkok og Thailand. Så blir vi med på en ti-dagers tur som går fra Thailand, via Kambodja til Vietnam. Fra Vietnam reiser vi til Bali, før det blir to dager i Singapore og hjemreise til jule-Norge 22. desember.

Japan – her kommer jeg!