Outback og storbyliv - ja takk begge deler!

For dere som ble bekymret har jeg altså ankommet Aussie-land for lengst! Men nett-tilgang og tid til gode har det vært dårlig av så langt… Jeg har nå vært i Australia i 15 dager, men det føles som en evighet. Den siste tiden har det skjedd så mye spennende, tiden flyr.

I Bourke traff jeg "Hopper"!

La meg ta det fra starten:
Veldig ufresh og høy på kaffe ankom jeg Australia tirsdag første september. Forventningene var skyhøye da vi landet i Brisbane i nydelig soloppgang. Men etter nesten 24 timers reisetid uten blund på øyet følte jeg meg veldig trøtt utapå og våken innvendig. Når jeg endelig kom ut i friluft og kjente solen steke i det reisebleke fjeset var jeg både lykkelig og håpløst oppgitt over at det var en hel dag til før kvelden og sengetid kom – jeg skjønte jetlaget kom til å bli et problem…

Sammen med gjengen min på 29 artige folk ankom vi Festival Tower Hotel midt i hjerte av Brisbane og bare et steinkast til en farlig bra shoppinggate… Etter oppgitt å ha oppdaget at den innpåslitne ekspitrisa i Singapor hadde solgt meg en skrikende blå mascara var det ikke sjangs å holde tankene på plass. Endelig kunne jeg kaste cowboyhatten og få noen timer i en seng uten turbulens…

Skolegaarden min:)

Hotellet var helt fantastisk bra. Fitnessalen og bassengfasilitetene på terassen ble flittig brukt! Jeg var overlykkelig for at jeg var så lur å ta med dykkebriller og dykkemaske fra Norge. De første dagene ble brukt til å sove, bli kjent i byen, komme seg til skolen OG shoppe det mest nødvendigste (resultatet ble en superfresh Quicksilver-bikini i regnbuens farger, surfeshorts, tøffe Nike Shox joggesko, lilla Hawaianas og SVART mascara). Campuset til Griffith University, der vi skal gå, ligger langs elvebredden (South Bank) midt i byen. Med en oppbygd sandstrand med smaragdgrønt vann, badevakter i bar overkropp og mange koselige kafeer langs elvepromenaden rett utenfor skoleporten er det ikke tvil om at dette kommer til å bli et behagelig semester…!!!

Makan til hardere busseter skal du lete lenge etter, men vi holdt motet oppe!

Etter noen søvnmessige ugreie dager og mange gjesp var det tid for å reise på ”ekskusjon”! Heldigvis var ikke døgnrytmen helt på plass da vi måtte opp kl 05 lørdag for å kjøre en mildt sagt ikke veldig komfortabel buss. Lys våken (og noe irriterende for søvndukne tryner) var jeg klar for allsang og bussleker. Vi brukte ca seks timer til en tragikoselig sted kalt Goondiwindi der vi smertefult fikk erfare at det ikke selges mat mellom tre og seks på dagen. Resultatet ble at Anniken, Malene og jeg fant en matbutikk der vi kjøpte en stekt kylling, salatblader, tortillalomper og tsatziki som vi tilbredte på en benk i denne stille byen som tittet på oss med stor undring. Etter dette herremåltidet og litt fotballspilling gikk solen ned og med skrekk erfarte vi at det bare er vår i Australia – det ble iskaldt! Lur trakk jeg på meg ullsokkene og superundertøytrøya mi – den som ler sist ler best…

Dorullservice hos Pathers-dama

Neste dags etappe var lang! I skumringen stoppet vi midt utti huttiheita på en forlatt besinstasjon med en utrolig søt dame. Hun gav oss hver vår dorull når vi skulle på do og da vi skulle reise fikk jeg capsen hennes med vissnok et fotballags logo ”Panters”. (Tankene streifet de x antall skrekkfilmene med ”snille” damer på forlatte steder som kutter over starteren på bilen og forvandles til mordere om natta) Capsen luktet faktisk ikke så ille og med et smigrende smil om munnen vinket vi hade til damen som på gråten vinket tilbake.


Det er virkelig et flatt og øde land med variert mengde vegitasjon og kenguruer hoppende og døde langs veien. Man ser ofte den linjalrette horisonten uten en eneste forstyrrelse i sikten. Veiene er rette og luftspeilinger kan stadig skimtes. Himmelen her ute er så enorm! Solnedgangen utrolig stemningsfull og stjernehimmelen gir en pustevansker. (Litt skuffet oppdaget jeg at Karlsvogna ikke finnes på denne siden av jorda...!)

Endelig ankom vi destinasjon Bourke utpå kvelden, etter å ha kjørt ca fem timer omveg på de øde og rette veiene. Folk langs veien har spurt oss hva i all verden vi skal i Bourke å gjøre. Det sies at Bourke er ”The gateway to the real outback”. Altså en skikkelig cowboy-landsby. Skuffende ser jeg på kartet av vi omtrent ikke har beveget oss noe på kartet etter alle disse timene på buss. Australia er enormt!!! Bourke har en gang i tiden vært verdens største inlandshavn. De var en gang ledende på eksport av saueull med hjuldampere nedover den grumsete og smale Darling River. I dag er det er stille by med utrolig hyggelige folk. Også en del av urbefolkningen I Australia, aboriginerne, bor her. Dessverre er mange av dem dårlig stelt og alkoholinntaket høyt.

Første natta tilbrakte vi på Kidman’s Camp. En koselig campingplass der vi ble stua inn i containerlignende bunkere. Etter å ha blitt fortalt at Australia er hjemland til noen av verdens farligste slanger og edderkopper sov man så som så denne iskalde natten… Dagen etter ble halve gruppen tildelt vertsfamilier. Annemarte og jeg fikk et eldre ektepar som het Sally og John. John lignet julenissen og var advokat og Sally lignet beverne i ”Narnia” og var helsesjef på sykehuset. De var utrolig snille og vi trivdes hos dem. De kontaktet sønnen sin som bor i Japan og jobber med å lage i stand store festligheter der. De oppfordret han til å ta oss med på fest når vi reiser dit i slutten av oktober. Som han skrev ”The women are beautiful blondes and the men are equally handsome.” Så han må vi kontakte når vi kommer så langt!!

Baattur paa Darling River

Under oppholdet i Bourke ble vi vist alt den sjarmerende byen har å by på. Noe som egentlig ikke er noe storslått, men menneskene her var virkelig stolte av det de hadde. Det ble mye besøk på historiske plasser. Vi var ute på en enorm nedlagt sauestasjon som het Toorale, vi kjørte hjuldamper på elva, vi besøkte nasjonalparken Gundabooka der det var mange spor av aboriginer-kunst og levemåter, vi inntok mye historie på Exhibition Centre som var nybygd for turister (VELDIG imponerende) og vi hadde fotokurs. Ellers gikk jeg rundt med cowboyhatten og pratet med lokale folk om løst og fast og tok notater til hoveroppgaven som skal skrives i løpet av oppholdet i Australia. Problemstillingen lyder: “What does the car mean to the Asutralian people?” (Den betyr VELDIG mye, spesielt for folk her ute I ingenstedsland der avstandene er ENORME, og det er mange av dem!) Ellers skapte vi liv i byen. Alle spurte om det var vi som kom fra Norge og det ble arrangert mye morsomt for oss. Av en eller annen grunn har det blitt en greie vi norske studenter gjør i festlige lag. Vi står i ring og synger ”Hurra for deg” med alle bevegelser og synger flerstemt ”Alle fugler”. Australierne elsker det..! Når vi dro vinket alle, dette kommer de nok til å leve på en stund…

Siste natta i Bourke var vi på Kidman’s Camp igjen og hadde BBQ-fest med campingturister og lokale under stjernene med bål og allsang og nok en gang oppvisning av de ”urnorske” sangene til oss norske studenter. (Jeg skjønner de blir fascinerte for vi roper virkelig høyt og lever oss inn i framføringen.)

På veien hjem overnattet vi på motell i en by kalt Moree. En by som er kjent for sitt mineralrike kildevann. Så vi badet i deilige slankebaseng osv. Deilig! På kvelden ble vi strengt advart av politiet å gå i gata selv om vi var en gruppe på ti, for her var det mye gale gjenger som kunne ta oss. Koselig by…

Skikkelig outback med spor av mange tusen aar gammel aboriginerkunst

Endelig er vi tilbake i Brisbane. Alle studentene har booket leiligheter på Kangaroo Point Holiday Apartments, så det kan bli livlig! Jeg bor med Malene, Annemarte og Anniken. Lenge har vi lengtet etter å komme til et sted man skal bo over en lengre periode, slippe å bo i en bag, vaske klær og få litt pusterom fra alt opplegget. Vi har ikke pratet om noe annet den siste tiden enn at vi har sett fram til å høre på høy musikk i leiligheten, drikke litt vin og sminke ossJ Første dag, i går, hadde vi fri fra skolen. Vi handlet inn mat og holdt på å slite av oss armene når vi bar alle handleposene (som for øvrig er helt håpløst tynne og blir ødelagte med en gang) hjem. Vi så også vårt snitt til å legge seg på stranda og slikke litt D-vitamin av sola. Det er et veldig tynt ozonlag her i Australia så høy solfaktor er viktig!! Det er faktisk det stedet i verden flest folk har hudkreft…! Nå har det endelig blitt litt mer sommerlig og varmere kvelder – god norsk sommer! HERLIG!!! (Håper dere koser dere i det sure høstregnet hjemmeJ)

Roomiene mine:)

I dag skal jeg på skolen. (Bruker ca 15 minutter til campus (og stranda)). Vi skal nå ha skole i seks uker. Vi jobber med Minor Assignment (der jeg skal skrive om Aboriginere og Samer) som snart skal leveres inn og Major Assigment (der jeg skriver om biler i Australia) og skal leveres inn mot slutten av semesteret. Innrømmer at det er vanskelig å innstille seg på at dette ikke er ferie, men et skolesemester. Men jeg vil kalle det en blanding. (I morgen skal vi kanskje surfe på Golden Coast!!!! :D)

Happy camper i ny shorts og sko! (foto: Maria T. Mostrom)